Daniela 6
1 HE mea pono i ka manao o Dariu e hoonoho maluna o ke aupuni i na alii he haneri a me ka iwakalua, e alii ai lakou maluna o ke aupuni a pau;
Darius fant for godt å sette hundre og tyve satraper over riket; de skulde bo rundt omkring i hele riket.
2 A maluna o lakou i ekolu luna, o Daniela ka mua o lakou: i hoike mai keia mau alii i ka lakou mau mea i keia poe, i ole ai e poho ke alii i kekahi mea.
Og over dem satte han tre riksråder, og av dem var Daniel den ene; for dem skulde satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulde lide noget tap.
3 Alaila, ua hookiekieia o Daniela maluna o na luna a me na'lii, no ka mea, aia iloko ona he naau maikai loa; a manao iho la ke alii e hoonoho ia ia maluna o ke aupuni a pau loa.
Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
4 No ia mea, imi na luna me na'lii i ka hewa iloko o Daniela ma na mea o ke aupuni: aole nae i loaa ka hala a me ka hewa; no ka mea, ua kupono kana, aole i loaa iloko ona kekahi mea kekee a me ka hewa.
Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham.
5 Olelo ae la ua poe la, Aole e loaa ia kakou kekahi hewa iloko o ua Daniela nei, i ole kakou e imi hala ma na mea e pili ana i ke kanawai o kona Akua.
Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulde da være at vi kunde finne noget å anklage ham for i hans gudsdyrkelse.
6 Alaila hoakoakoa ae la ua poe luna la, a me na alii imua o ke alii, a olelo aku la ia ia, E Dariu, e ke alii e, e ola mau loa oe.
Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig!
7 Ua kukakuka pu na luna o ke aupuni, na kiaaina, a me na'lii, na kakaolelo, a me na luna koa, e kau i kanawai aupuni, i lilo ia i olelo paa, o ka mea e noi aku i kekahi akua, a i kekahi kanaka e paha, aole ia oe, e ke alii, a hala na la he kanakolu, e hooleiia aku ia iloko o ka lua liona.
Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen.
8 Ano, e ke alii e, e hana oe i olelo paa, a e kakau oe i kou inoa ma ua palapala la, i ole e hoololi ia, ma ko ke kanawai o ko Media a me ko Peresia, he mea luli ole.
Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles.
9 No ia mea, kakau iho la o Dariu ke alii i kona inoa ma ka palapala o ua kanawai la.
I overensstemmelse hermed lot kong Darius sette op en skrivelse med et sådant forbud.
10 A ike iho la o Daniela, ua kau ka inoa ma ua palapala la, komo iho la oia iloko o kona hale; a ua hamama kekahi mau puka makani o kona keena maluna, ma ka aoao e ku pono ana i Ierusalema, kukuli iho la oia ma kona kuli, ekolu manawa i ka la hookahi, pule aku la, a hoomaikai aku la imua o kona Akua, e like me ia mamua.
Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før.
11 Akoakoa ae la ua mau kanaka la, a loaa ia lakou o Daniela e pule ana, a e noi ana imua o kona Akua.
Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud.
12 Alaila hookokoke aku la lakou, a olelo aku imua o ke alii, no ko ke alii kanawai; Aole anei oe i kau i kou inoa ma ke kanawai, o ka mea i noi aku i kekahi akua, a i ke kahi kanaka e paha, aole ia oe, e ke alii, a hala na la he kanakolu, e hooleiia'ku oia iloko o ka lua liona? Hai mai la ke alii, i mai, He oiaio no ia, ma ko ke kanawai o ko Media, a me ko Peresia poe, ka mea i luli ole.
Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette op et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast efter medernes og persernes uforanderlige lov.
13 Olelo aku lakou imua o ke alii, i aku la, O Danila, ka mea no ko Iuda poe pio, aole ia i manao ia oe, e ke alii, aole hoi i ke kanawai au i kau iho ai i kou iuoa, aka, ua noi aku oia ekolu pule ana i ka la hookahi.
Da tok de til orde og sa der de stod foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på dig, konge, eller på det forbud du har latt sette op; tre ganger om dagen holder han bønn.
14 A lohe ke alii i keia olelo, huhu loa oia ia ia iho, a kau iho la i kona manao maluna o Daniela e hoopakele ia ia; a imi nui iho la ia a napo ka la i mea e hoopakele ia ia.
Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulde kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han sig umak for å utfri ham.
15 Alaila akoakoa hou ae la ua poe kanaka la imua o ke alii, olelo aku la lakou i ke alii, i aku, E ike oe, e ke alii, o ke kanawai o ko Media, a me ko Peresia, peneia, aole e hoololiia kekahi olelo paa, a me ke kanawai a ke alii e kau iho ai.
Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres.
16 A kauoha ae la ke alii, a ua laweia mai o Daniela, a hooleiia iho la oia iloko o ka lua liona. Olelo mai la ke alii ia Daniela, i mai la, O kou Akua, ka mea au i hoomana mau ai, e hoopakele no oia ia oe.
Så bød kongen at Daniel skulde hentes og kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse dig!
17 Ua laweia no hoi he pohaku, a ua kauia maluna o ka puka o ua lua la; a hoailona ke alii ia mea me kona hoailona, a me ka hoailona o kona mau alii, i hookahuli ole ia ka manao ia Daniela.
Så blev en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulde kunne skje nogen forandring i det som var gjort med Daniel.
18 A i ko ke alii hoi ana i kona halealii, noho iho la oia ia po me ka ai ole i ka ai; aole hoi i laweia kana mau haiawahine imua ona, aole hoi oia i hiamoe iki.
Derefter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke nogen av sine medhustruer komme inn til sig, og søvnen flydde fra ham.
19 A ala ae la ke alii iluna i kakahiaka nui, a hele wikiwiki aku la ma ia lua liona.
Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen op og skyndte sig til løvehulen.
20 A kokoke ia i ka lua, hea aku la ia me ka leo kaniuhu ia Daniela; kahea aku ke alii ia Daniela, i aku la, E Daniela, e ke kauwa a ke Akua ola, ua hiki anei i kou Akua, ka mea au i hookauwa mau aku ai, ke hoopakele ia oe mai na liona ae?
Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene?
21 I mai la o Daniela i ke alii, E ke alii, e ola mau loa oe.
Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig!
22 Ua hoouna mai ko'u Akua i kona anela e hoopaa mai i ka waha o na liona, i ole e hoeha mai lakou ia'u; no ka mea, imua ona aole hala iloko o'u, aole no hoi au i hana ino aku ia oe, e ke alii.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt.
23 Alaila, hauoli nui ke alii no Daniela, a kena aku la e huki ia ia mailoko mai o ka lua. A na hukiia o Daniela mailoko mai o ka lua, aole wahi eha i loaa ia ia, no ka mea, ua paulele aku no ia i kona Akua.
Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
24 A kena aku la ke alii alakai mai i ka poe nana i niania wale aku ia Daniela, a e hoolei ia lakou iloko o ka lua liona, o lakou a me ka lakou mau keiki, a me ka lakou mau wahine; a lanakila na liona maluna o lakou, a ua hakihaki liilii loa ia ko lakou mau iwi mamua o ko lakou hiki ana ilalo o ka lua.
Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, og de blev med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben.
25 Alaila, palapala aku la o Dariu ke alii i na lahuikanaka a pau, me ko na aina, a me na olelo e, ka poe i noho ma ka honua a puni; E mahuahuaia mai ko oukou maluhia.
Derefter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del!
26 Ke kau nei au i olelo paa, i haalulu na kanaka ma na aina a pau o ko'u aupuni, i makau hoi imua o ke Akua o Daniela; no ka mea, oia ke Akua ola, ua paa mau loa ia, a o kona aupuni, oia ka mea e anai ole ia, a o kona alii ana, e mau loa ana ia.
Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden.
27 Ke hoopakele mai nei oia, a hoola mai no hoi, ke hana mai nei oia i na hana mana, a me na mea kupaianaha ma ka lani a ma ka honua, oia ka i hoopakele mai ia Daniela mai ka ikaika o na liona mai.
Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold.
28 Pela i noho maluhia ai o Daniela i ke au ia Dariu, a i ke au ia Kuro o ka Peresia.
Og Daniel levde æret og lykkelig både under Darius' og perseren Kyros' regjering.
