< Daniela 3 >

1 HANA iho la o Nebukaneza ke alii i kii gula, o kona kiekie he kanaono kubita, a o kona laula eono ia kubita; a kukulu iho la oia ia mea ma ka papu o Dura, ma ka aina o Babulona.
Kong Nebukadnesar gjorde et billede av gull, seksti alen høit og seks alen bredt, og stilte det op i Duradalen i landskapet Babel.
2 Alaila, hoouna aku la o Nebukaneza ke alii, e hoakoakoa mai i na'lii, a me na kiaaina, i na luna koa, ua lunakanawai, a me na lunawaiwai, i na kakaolelo, a me na ilamuku, a me na luna a pau o na aina, e hele mai no ka hoolaa ana i ua kii la a Nebukaneza ke alii i kukulu ai.
Og kong Nebukadnesar sendte ut folk som skulde stevne sammen satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn og byde dem å komme til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op.
3 Alaila, ua hoakoakoaia mai na'lii, a me na kiaaina, i na luna koa, na lunakanawai, a me na lunawaiwai, na kakaolelo, a me na ilamuku, a me na luna a pau o na aina, no ka hoolaa ana i ke kii a Nebukaneza ke alii i kukulu ai: a ku lakou imua o ua kii la a Nebukaneza i kukulu ai.
Da kom satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn sammen til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op, og de trådte frem foran det billede Nebukadnesar hadde stilt op.
4 A kahea aku la ka luna kukala me ka leo nui, Ua kauohaia mai oukou, e na kanaka, a me na lahuikanaka, a me na elelo,
Og herolden ropte med høi røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål:
5 I ka wa a oukou e lohe ai i ka leo o ka pu, a me ka ohe, a me ka lira, a me ka hokiokio, a me ka violaumi, a me ka dukima, a me na mea kani a pau, alaila e moe kukuli iho oukou, a e hoomana aku i ke kii gula a Nebukaneza ke alii i kukulu ai:
Så snart I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbede det gullbillede kong Nebukadnesar har stilt op.
6 A o ka mea i moe ole ilalo, a hoomana ole aku, ia hora no e hooleiia aku ai oia iloko o ka umu ahi e aa ana.
Og den som ikke faller ned og tilbeder, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.
7 No ia mea, ia manawa, i ka lohe ana o kanaka a pau i ka leo o ka pu, a me ka ohe, a me ka lira, a me ka hokiokio, a me ka violaumi, a me na mea kani a pau, a e moe kukuli iho na kauaka a pau, a me na lahuikanaka, a me na elelo, a hoomana aku lakou i ua kii gula la a Nebukaneza ke alii i kukulu ai.
Så snart nu alle folkene hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og alle andre slags strengelek, falt alle folk, ætter og tungemål ned og tilbad det gullbillede kong Nebukadnesar hadde stilt op.
8 A ia manawa no, hele mai la kekahi o ka poe Kaledea, a hoopii aku no kekahi o ka poe Iudaio.
Men straks efter stod nogen kaldeiske menn frem og klaget på jødene.
9 Olelo aku lakou, i aku la ia Nebukaneza i ke alii, E ke alii, e ola mau loa oe.
De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evindelig!
10 Ua kau mai oe, e ke alii, i kanawai penei, Aia lohe na kanaka a pau i ka leo o ka pu, a me ka ohe, ka lira, a me ka hokiokio, a me ka violaumi a me ka dukima, a me na mea kani a pau, e moe kukuli iho lakou a hoomana aku i ua kii gula la.
Konge, du har gitt befaling om at hvert menneske som hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, skulde falle ned og tilbede gullbilledet,
11 A o ka mea i moe ole ilalo, a hoomana ole, e hooleiia aku oia iloko o ka umu ahi e aa ana.
og den som ikke falt ned og tilbad, skulde kastes i den brennende ildovn.
12 Aia hoi kekahi mau kanaka no ka poe Iudaio, na mea au i hoonoho ai maluna o na mea ma ka aina o Babulona, o Saderaka, o Mesaka, a o Abedenego; o keia mau kanaka, ea, aole lakou e hoolohe i kau, e ke alii e; aole lakou malama i kou mau akua, aole no hoi lakou i hoomana aku i ke kii gula au i kukulu ai.
Men nu er her nogen jødiske menn som du har satt til å styre landskapet Babel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego; disse menn har ikke aktet på ditt bud, konge! De dyrker ikke dine guder, og det gullbillede du har stilt op, tilbeder de ikke.
13 Alaila, kauoha aku la o Nebukaneza, me kona huhu a me kona ukiuki loa, E alakai mai ia Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego; a ua alakaiia mai no keia mau kanaka imua o ke alii.
Da blev Nebukadnesar vred og harm og bød at Sadrak, Mesak og Abed-Nego skulde føres frem; så blev disse menn ført frem for kongen.
14 Olelo aku o Nebukaneza, i aku la ia lakou, Ma ko oukou manao anei ia, e Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego? Aole anei oukou e malama i ko'u mau akua, aole hoi i hoomana i ke kii gala a'u i kukulu ai?
Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med forsett, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at I ikke dyrker min gud og ikke tilbeder det gullbillede jeg har stilt op?
15 Ina hoi e noho makaukau oukou, i ka wa a oukou e lohe ai i ka leo o ka pu, a me ka ohe, a me ka lira, a me ka hokiokio, a me ka dukima, a me ka violaumi, a me na mea kani a pau, a e moe iho oukou e hoomana aku i ke kii gula a'u i kukulu ai, ua pono; aka, i ole oukou e hoomana aku, ia hora no, e hooleiia'i oukou iloko o ka umu ahi e aa ana. A owai la ke Akua nana oukou e hoopakele mai kuu lima aku?
Nuvel, hvis I, når I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, er rede til å falle ned og tilbede det billede jeg har gjort, så er det godt og vel; men hvis I ikke tilbeder det, så skal I i samme stund kastes i den brennende ildovn, og hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd?
16 Olelo mai la o Saderaka, o Mesaka, a me Abedenego, i mai la i ke alii, E Nebukaneza, aole o makou mea e pane aku ai i kau ma keia mea.
Sadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare dig et ord på dette.
17 Ina pela, o ko makou Akua ka mea a makou e malama nei, e hiki no ia ia ke hoopakele ia makou mai ka umu ahi e aa ana, a e hoopakele no hoi ia makou mai kou lima aku, e ke alii.
Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse.
18 A i ole hoi ia, e ike auanei oe, e ke alii, aole makou e malama i kou mau akua, aole hoi makou e hoomana aku i ke kii gula au i kukulu ai.
Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt op.
19 Alaila, piha ae la o Nebukaneza i ka huhu, a ano e ae La kona helehelena ia Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego; a hoolale ae la oia e hoaa i ka umu ahi a pahiku ka enaena ana i kona mau e enaena ai.
Da blev Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i hans ansikt forandret sig, idet han så på Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Han tok til orde og sa at ovnen skulde gjøres syv ganger hetere enn de hadde funnet for godt å ophete den.
20 A kena aku la oia i na kanaka ikaika o kona poe koa, e nakinaki ia Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, a e hoolei ia lakou iloko o ka umu ahi e aa ana.
Og han bød nogen sterke menn i hans hær å binde Sadrak, Mesak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovn.
21 Alaila, nakinakiia iho la ua poe kanaka la me ko lakou mau lole wawae, a me na palule, a me na kapa aahu, a me na kapa e ae, a hooleiia lakou iloko o ka umu ahi e aa ana.
Da blev disse menn med sine skjorter, kjortler og kapper og sine andre klær bundet og kastet i den brennende ildovn.
22 A no ka ikaika o ka ke alii kauoha a me ke okoko loa o ka enaena ana o ka umu ahi, nolaila, ua make i ke apoia e ke okoko ana o ke ahi ka poe kanaka nana i hapai o Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego.
Såsom nu kongens ord var så strengt, og ovnen var blitt så overmåte sterkt ophetet, drepte ildsluen de menn som hadde ført Sadrak, Mesak og Abed-Nego dit op.
23 A o keia mau kanaka ekolu i nakinakiia, o Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, haule no lakou iloko o ka umu ahi e aa ana.
Men disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn.
24 Alaila, pihoihoi iho la o Nebukaneza ke alii, a ku koke oia iluna, olelo aku la ia i kona poe kuhina, i aku la, Aole anei kakou i hoolei aku i ekolu kanaka i nakinakiia iloko o ke ahi? I mai lakou ia ia, E ke alii e, he oiaio no ia.
Da forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge!
25 Olelo aku oia, i aku la, Aia hoi, ke ike nei au i na kanaka eha, aole i nakinakiia, e hele ana iloko o ke ahi, aole o lakou wela; a o ka ha, ua like ia me he keiki a ke Akua.
Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn.
26 Alaila, hookokoke aku la o Nebukaneza ma ka puka o ka umu ahi e aa ana, a olelo aku, i aku la, E Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, e na kauwa a ke Akua kiekie loa, e puka mai oukou, a e hele mai ia'u: alaila puka mai o Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, mai loko mai o ke ahi.
Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere! Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden.
27 Ua akoakoa iho la na alii, a me na kiaaina, a me na lunakoa, a me na kuhina o ke alii, a ike lakou i keia mau kanaka, aole lanakila ke ahi maluna o ko lakou mau kino, aole hoi i wela kekahi lauoho o ko lakou mau poo, aole i aa iki ia ko lakou kapa, aole hoi ka hohono ahi i pili ia lakou.
Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på dem.
28 Alaila, olelo aku o Nebukaneza, i aku la, E hoomaikaiiia ke Akua o Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, ka mea i hoouna mai i kona anela, a i hoopakele mai i kona poe kauwa, ka poe i manaoio aku ia ia; ua hoolohe ole lakou i ka olelo a ke alii, a ua haawi lakou i ko lakou mau kino, i ole lakou e malama, a e hoomana i na akua e, aka, i ko lakou Akua wale no.
Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin gud.
29 No ia mea, ke kau aku nei au i kanawai paa, O na kanaka a pau, a me na lahuikanaka, a me na olelo, ke hoino wale aku i ke Akua o Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, e okioki liilii ia lakou, a e hooliloia ko lakou mau hale i hooleina moka; no ka mea, aohe akua e ae e hiki ai ke hoopakele e like me keia.
Så gir jeg da nu det bud at den som i sine ord forser sig mot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, hvad folk eller ætt eller tungemål han så hører til, han skal hugges i stykker, og hans hus gjøres til en møkkdynge; for det er ingen annen gud som makter å frelse således.
30 No ia mea, hookiekie iho la ke alii ia Saderaka, a me Mesaka, a me Abedenego, ma ka aina o Babulona.
Så ophøiet kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til ære og verdighet i landskapet Babel.

< Daniela 3 >