Amosa 6
1 A UWE ka poe palaka ma Ziona, A hilinai hoi ma ka mauna o Samaria: Ka poe i oleloia, o na pookela o na lahuikanaka, Io lakou la i hele mai ka Iseraela!
Ai dykk som sit trygge på Sion, utan sut på Samarias berg, dei fremste i det gjævaste folk, som fær vitjing av Israels hus!
2 E hele aku oukou i Kalene, a e nana; A mai laila aku e hele ai oukou i Hamata nui; Alaila, e iho aku i Gata o ko Pilisetia: Ua oi anei ko lakou maikai mamua o ko keia mau aupuni? Ua oi anei ka palahalaha o ko lakou mokuna mamua o ko oukou mokuna?
Drag burt til Kalne og sjå, og endå lenger, til Stor-Hamat fram, og stig ned til Gat i Filistarland! Er dei betre enn desse riki? Er deira land større enn dykkar?
3 Auwe ka poe i hooloihi aku i ka la ino, A hookokoke i ka noho hookaumaha wale;
De som vond-dagen set på dør og valdsmannen sessar på stol.
4 Ka poe e moe ana maluna o na wahi moe niho elepani, A moe hoolei loa maluna o ko lakou wahi moe, A ai iho i na keikihipa o ka poe hipa, A me na keiki bipi i kupeleia;
På filsbeins-sæte dei ligg, og late på pallen dei heng. Av fenaden lambi dei et, og gjødkalv-bingen gjev steik.
5 Ka poe mele mamuli o ka viola, A hana lakou no lakou iho i na mea kani e like me Davida;
Dei sullar til harpe-slått liksom David dei lagar seg spel.
6 Ka poe inu waina maloko o na kiaha, A kahinu ia lakou iho i ka hinu maikai: Aka, aole i kaumaha lakou no ka eha ana o ka Iosepa!
Av bollar drikk dei vin, og med dyraste olje seg salvar, dei sturar ikkje for Josefs skade.
7 No ia mea, ano e hele pio aku ai lakou iwaena o ka poe pio mua, A e laweia'ku ka olioli o ka poe moe hoolei loa.
Difor skal desse vera fremst i den landlyste flokken, og letings-sullen vert slutt.
8 Ua hoohiki o Iehova ka Haku, ma kona ola, wahi a Iehova, ke Akua o na kaua, Ke hoopailua nei au i ka haaheo o Iakoba, A ke hoowahawaha nei hoi i kona mau halealii; Nolaila, e hoolilo aku ai au i ke kulanakauhale, a me kona mea i piha ai.
Herren, Herren hev svore ved seg sjølv, segjer Herren, allhers Gud: Jakobs høgferd mislikar eg, eg hatar hans slott, og by og bol gjev eg upp.
9 A ina e waihoia na kanaka he umi ma ka hale hookahi, e make no lakou.
Og um det so berre var tie mann att i eitt einaste hus, dei skal døy.
10 A o ka hoahanau o kona makuakane e lawe aku ia ia, A o ka mea i puhi ia ia, e lawe aku iwaho i na iwi mailoko mai o ka hale, A e olelo aku i ka mea maloko loa o ka hale, Aole anei he mea i koe me oe? e i mai kela, Aole. Alaila, e i aku ia, Hamau; no ka mea, aole e olelo ma ka inoa o Iehova.
Og frenden og brennaren kjem til å bera beini or huset. Spør han so den som er inst inni huset: «Er det nokon att hjå deg?» Han svarar: «Nei, » so segjer han: «Hyss!» For ikkje må nemnast Herrens namn.
11 No ka mea, aia hoi, ke kauoha mai nei o Iehova, A e hahau aku ia i ka hale nui me ka nahaha, A i ka hale uuku me ka wawahi.
For sjå, Herren byd: det store huset skal skakast i knas, og det vesle til dess at det brest.
12 E holo anei na lio maluna o na pohaku? E mahi oopalau ia anei malaila me na bipi kauo? No ka mea, ua hoolilo oukou i ka hoopono ana i laau make, A i ka hua o ka pono, i laau awaawa:
Tru hestarne spring i brattberg ikring, tru uksen på sjøen dreg plogen, sidan de til forgift brigdar retten og vender rettferd til malurt?
13 E oukou, ka poe e olioli ana i ka mea ole, Ka poe e olelo, Aole anei kakou i lawe no kakou i na pepeiaohao ma ko kakou ikaika?
I heimløyser hev dei si frygd, dei kved: «Var me ikkje hæve, at me hev vunne oss velde?»
14 Aka, aia hoi, e hoala ku e auanei au i lahuikanaka ia oukou, e ko ka hale o Iseraela, wahi a Iehova, ke Akua o na kaua; A e hookaumaha lakou ia oukou mai ke komo ana o Hamata a hiki i ke kahawai o ka papu.
For sjå, eg reiser imot dykk, Israels hus, eit folk, segjer Herren, allhers Gud. Og det skal dykk slå, frå Hamats grensa til øydemarks å.
