Oihana 5
1 O KEKAHI kanaka, o Anania ka inoa, me Sapeire kana wahine, kuai lilo aku la i ka aina.
En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.
2 A hoana e iho la ia i kauwahi o ka uku, ua ike no hoi kana wahine, a lawe mai la i kekahi, a waiho iho la ma na wawae o ka poe lunaolelo.
Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
3 I aku la o Petero, E Anania, no ke aha la i hoopiha mai ai o Satana i kou naau e wahahee aku i ka Uhane Hemolele, a e hoana e i kekahi mea i loaa mai ai no ka aina?
Da sa Peter:”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!
4 I ka wa e waiho wale ana, aole anei nou ponoi ia? a pau i ke kuaiia, aole anei ia oe ka malama? No ke aha la i komo ai keia mea maloko o kou naau? Aole oe i wahahee aku i kanaka, i ke Akua no.
Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
5 A lohe iho la o Anania i keia olelo, hina iho la ia ilalo, a lele ae la ke aho. Kau iho la ka makau nui maluna iho o ka poe a pau i lohe i keia mau mea.
Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.
6 Ku ae la na kanaka ui, wahi iho la ia ia, lawe aku la iwaho, a kanu iho la.
Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
7 A mahope iho ekolu paha hora, komo mai la kana wahine, me ka ike ole i ka mea i hanaia'i.
Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.
8 I aku la o Petero ia ia, E hai mai oe ia'u, ua kuai anei olua i ka aina pela? I mai la kela, Ae, pela no.
Peter spurte henne:”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?””Ja”, svarte hun,”det var det.”
9 Alaila, i aku la o Petero ia ia, Pehea la i hui pu ai ko olua manao, e hoao aku i ka Uhane o ka Haku? aia hoi ma ka ipuka na wawae o ka poe nana i kanu kau kane; e lawe aku no hoi lakou ia oe iho.
Da sa Peter:”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
10 Alaila, hina iho la ia ma kona mau wawae, a lele aku la ke aho; a komo mai la ua poe ui la, a loaa iho la ia ua make, a lawe aku la lakou ia ia, a kanu aku la ma kahi o kana kane.
I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.
11 A kau mai ka makau nui maluna o ka ekalesia a pau, a me ka poe a pau i lohe i keia mau mea.
Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
12 Ua hanaia no hoi mawaena o kanaka, na hoailona a me na mea kupanaha he nui loa, e na lima o ka poe lunaolelo. (Lokahi ae la lakou a pau ma ka lanai o Solomona.
Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.
13 Auhe mea o ka poe i koe i makau ole ke hui pu mai me lakou; aka, mahalo aku la kanaka ia lakou.
Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.
14 Hui pu nui ia'e la i ka Haku ka poe i manaoio, na kane a me na wahine he nui loa.)
Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.
15 No ia mea, lawe mai la lakou i ka poe mai ma na alanui, a waiho iho la ia lakou maluna o na moe hilinai a me na wahi moe, i malu ae paha ke aka o Petero maluna o kekahi o lakou, i kona hele ana ae.
Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
16 He nui ka poe i hele mai i Ierusalema, no ka kulanakauhale a puni, e lawe ana i ka poe mai, a me ka poe i loohia i na uhane ino; a hoolaia lakou a pau.
Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
17 Alaila ku ae iluna ke kahuna nui, a me ka poe a pau me ia, (he poe Sadukaio lakou, ) ua piha loa lakou i ka ukiuki;
Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.
18 Hopu aku la ko lakou lima i ka poe lunaolelo, a hahao iho la ia lakou maloko o ka halepaahao.
Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
19 Wehe mai la ka anela o ka Haku i na puka o ka halepaahao i ka po, a lawe mai la ia lakou mawaho, i mai la,
Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:
20 E hele oukou, a e ku maloko o ka luakini, e olelo aku i kanaka i na huaolelo a pau o keia ola.
”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
21 A lohe lakou, komo ae la lakou iloko o ka luakini i ke kakahiaka nui, ao ae la lakou. A hiki mai la ke kahuna nui, a me ka poe me ia, hoakoakoa mai la lakou i ka ahalunakanawai, a me na lunakahiko a pau o ka Iseraela, a hoouna aku la ma ka halepaahao i laweia mai lakou.
Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.
22 A hiki ae la na ilamuku, aole loaa ia lakou maloko o ka halepaahao, hoi mai lakou, i mai la,
Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:
23 Loaa ia makou ka halepaahao ua paa, ua malu loa hoi, e ku ana no ka poe kiai ma na puka; a wehe makou, aohe kanaka oloko i loaa ia makou.
”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
24 A lohe iho la ke kahuna nui, a me ka luna o ka luakini, a me na kahuna nui i keia olelo, kanalua iho la lakou, i ka hope o keia mea.
Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.
25 Alaila, hele mai kekahi, hai mai la ia lakou, i mai la, Aia hoi na kanaka a oukou i hahao ai iloko o ka halepaahao e ku ana maloko o ka luakini, e ao aku ana i kanaka.
På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
26 Alaila, kii aku la ka luna a me na ilamuku, a lawe malie mai la ia lakou; no ka makau o lakou i kanaka o hailukuia mai lakou.
Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
27 A laweia mai lakou, hookuia iho la lakou imua i ka ahalunakanawai; a ninau aku la ke kahuna nui ia lakou,
Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:
28 I aku la, Aole anei makou i papa aku ia oukou, mai ao aku ma keia inoa? Aia hoi, ua hoopiha oukou ia Ierusalema nei i ko oukou manao, a ke makemake nei oukou o hooili mai i ke koko o keia kanaka maluna o makou.
”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”
29 Alaila, olelo mai o Petero, a me na lunaolelo, i mai la, E pono no ia makou ke malama i ka ke Akua, aole i ka ke kanaka.
Peter og de andre utsendingene svarte:”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.
30 O ke Akua o ko kakou poe kupuna, ua hoala hou mai oia ia Iesu, i ka mea a oukou i pepehi ai, a kau maluna o ka laau.
Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.
31 Oia ka ke Akua i hookiekie ae ma kona lima akau, i Alii, i Ola hoi, e haawi mai i ka Iseraela, i ka mihi, a me ke kala ana i ka hala.
Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.
32 O makou no kona poe hoike no keia mau mea; a me ka Uhane Hemolele hoi, o ka mea a ke Akua i haawi mai ai i ka poe malama ia ia.
Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
33 A lohe ae la lakou ia mea, walania lakou, kukakuka iho la e pepehi ia lakou.
Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.
34 Alaila, ku ae la kekahi iluna maloko o ka ahalunakanawai, he Parisaio, o Gamaliela kona inoa, he kumu ao kanawai, ua mahaloia e na kanaka a pau loa, kauoha ae la ia e hookaa iki aku i na lunaolelo mawaho.
Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.
35 I aku la oia ia lakou, E na kanaka o ka Iseraela, e ao oukou ia oukou iho, i ka mea a oukou e manao ai e hana aku i keia mau kanaka.
Så vendte han seg til sine kolleger og sa:”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!
36 No ka mea, i na la i hala aku nei, ku ae la o Teuda, kaena iho la ia ia iho no, a hoopili aku la kekahi poe kanaka io na la eha paha haneri; pepehiia iho la ia; a o ka poe a pau i malama i kana, ua hoopuehuia lakou, a lilo ae la i mea ole.
Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.
37 A mahope ona ku ae la o Iuda, no Galilaia, i ka manawa o ka helu auhau ana, a alakai aku la ia i kekahi poe nui mahope ona; make iho la no hoi ia; a o ka poe a pau i malama aku i kana, ua hooauheeia lakou.
På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.
38 Ano hoi, ke olelo aku nei no hoi au ia oukou, mai mea iki aku oukou i keia poe kanaka, e waiho okoa aku no; no ka mea, ina no kanaka keia manao, a me keia hana, e pau wale no ia.
Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.
39 Aka, ina na ke Akua, aole hiki ia oukou ke hoolui, o loaa paha uanei oukou e paio ana i ke Akua.
Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
40 Ae mai la lakou ia ia; a kii aku la lakou i na lunaolelo, hahau iho la, a papa aku la ia lakou, mai olelo aku ma ka inoa o Iesu, alaila kuu aku la.
Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.
41 Hele aku la lakou, mai ke alo aku o ka ahalunakanawai mo ka olioli, no ka mea, ua manaoia he pono ke hoinoia mai lakou no kona inoa.
Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.
42 A i kela la i keia la, aole lakou i hooki i ka lakou ao ana aku, a me ka hai aku ia Iesu Kristo, ma ka luakini, a ia hale aku ia hale aku.
Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
