Oihana 17
1 A KAAHELE laua ma Amepipoli, a ma Apolonia, hele ae la laua i Tesalonike, a malaila kekahi halehalawai o ka poe Iudaio.
Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
2 Komo aku la o Paulo io lakou la, e like me kona aoao mau, a ekoiu Sabati ana i kamailio aku ai ia lakou, ma ka palapala hemolele;
Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,
3 E wehewehe ana a e hooiaio ana, he pono ke make ka Mesia, a e ala hou ae mai ka make mai; a o Iesu nei, ka mea a'u e hai aku nei ia oukou, oia no ka Mesia.
og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.
4 A ae aku la kekahi poe o lakou, a hoopili aku la me Paulo laua me Sila, a me kekahi poe Helene haipule he nui loa, a me na wahine koikoi aole kakaikahi.
Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.
5 Lili nae na ludaio manaoio ole, a kii aku la i mau kanaka ino o ka poe palaualelo, a hoakoakoa iho la i poe nui, a hoohaunaele iho la i ke kulanakauhale, lele aku la i ka hale o Iasona, imi iho la ia laua e alako i kanaka.
Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;
6 A i ka loaa ole o laua, kauo mai la lakou ia Iasona, a me kekahi poe hoahanau i na luna o ua kulanakauhale la, uwauwa mai la lakou, O keia poe nana i hoohaunaele i ko na aina a pau, ua hele mai hoi lakou ia nei;
men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,
7 Na Iasona i hookipa ia lakou. Ua hana lakou a pau ma ke ku e i ke kanawai o Kaisara; no ka mea, ke olelo mai nei lakou, he alii e o Iesu.
og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.
8 Pioloke iho la ka ahakanaka, a me na luna o ke kulanakauhale i keia mau mea, i ko lakou lohe ana.
Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,
9 A lawe lakou i uku panai no Iasona, a no kekahi poe o ae, alaila bookuu aku la ia lakou.
og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.
10 Hoouna koko ae la na hoahanau ia Paulo laua me Sila i Beroia i kapo. A hiki laua ilaila, komo ae la iloko o ka halehalawai o ka poo Iudaio.
Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.
11 Oi aku ko lakou nei maikai, i ko Tesalonike, no ka mea, ua apo mai lakou i ka olelo me ka manao koke, huli no hoi lakou i kela la i keia la ma ka palapala hemolele, ina paha ho oiaio keia mau mea.
Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
12 No ia mea, nui no lakou i manaoio mai, a me na wahine Helene koikoi, a me na kane aohe uuku.
Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.
13 A ike ka poe Iudaio no Tesalonike ua haiia ka olelo a ke Akua ma Beroia e Paulo, kele mai no hoi lakou ilaila, a hoohaunaele i kanaka.
Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.
14 Alaila hoouna koke ae la na hoabanau ia Paulo e hele i kai; aka, noho iho la o Sila laua me Temoteo malaila.
Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.
15 A o ka poe alakai aku ia Paulo, lawe aku la lakou ia ia i Atenai. A loaa ia lakou kahi kauoha no Sila laua me Timoteo, e hele koke laua io na la, alaila hoi mai la lakou.
De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.
16 I ko Paulo kali ana ia laua ma Atenai, ua hooeoeuia kona naau iloko ona, i kona ike ana, ua lilo loa ke kulanakauhale i ka malama kii.
Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.
17 Nolaila, hoopaapaa aku la ia me ka poe Iudaio maloko o ka halehalawai, a me kekahi poe haipule, a ma kahi kuai no hoi i kela la i keia la, me ka poe i halawai me ia.
Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.
18 Hoopaapaa aku la ia ia kekahi poe akeakamai o ka poe Epikoureio, a me ka poe Setoiko. A i mai la kekahi poe, Heaha ka mea a keia haukae e olelo mai ai? I mai la kekahi, Me he kanaka e hai ana i na akua e keia; no ka mea, ua hai i mai la no oia ia Iesu ia lakou, a me ke alahouana.
Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.
19 Lalau aku la lakou ia ia, a lawe aku la ia ia i Areiopago, i aku la, E hiki anei ia makou ke ao i keia olelo hou au e hai mai nei?
Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?
20 No ka mea, ko lawo mai nei oe i na mea o na ko makou mau pepeiao, ke makemake nei makou e ike i ke ano o keia mau mea.
for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.
21 (O ko Atonai a pau a me ko laila malihini, o ka lakou hana wale no keia, o ka bai mai a me ka hoolohe aku i na mea hou.)
Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.
22 Alaila ku mai la o Paulo mawaenakonu o Areiopago, i mai ia, E na kanaka o Atonai nei, ke ike nei au, ua ikaika loa oukou i ka malama i na akua, ma na mea a pau.
Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.
23 No ka mea, i ko'u hele ana ae, nana aku la au i ko oukou mea e hoomana'i, a ike au i kokahi lele, ua palapalaia maluna penei, NO KE AKUA IKE OLE IA. Nolaila o ka mea a oukou e hoomana naaupo aku ai, oia no ka'u e bai aku nei ia oukou.
For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.
24 O ke Akua nana i bana ke ao nei, a me na mea a pau iloko, o ka Haku no ia o ka lani a me ka honoa, aole ia e nobo maloko o ka hale i hanaia e na lima;
Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;
25 Aole hoi ia i malamaia e na lima kanaka, aole nae ia i nelo i kekahi mea; nana no i haawi mai nei ke ola no na mea a pau, a me ka banu, a me na mea a pau;
heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;
26 A nana no i hana i na lahuikanaka a pau i ke koko hookahi, i noho lakou ma ka honua nei; aia hoi ua paa i kona manao kahiko ka hope o na wa, a me na mokuna o ko iakou wahi e noho ai;
og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,
27 I imi lakou i ke Akua, ina paha lakou e haha a e loaa no ia, aole hoi ia e loihi aku o kela mea keia mea o kakou;
forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.
28 No ka mea, maloko ona e ola nei, a e hele nei, a e noho nei kakou; e like me ka olelo ana a kekahi haku mele o oukou, He poe keiki kakou nana.
For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.
29 Ina he poe keiki kakou na ke Akua, aole pono ia kakou ke manao i ko ke Akua ano, ua like ia me ke gula, a me ke kala, a me ka pohaku i kalaiia ma ke akamai a me ka noonoo o kanaka.
Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.
30 Hoomanawanui mai la ke Akua i na wa o keia naaupo ana; aka, keia manawa, ke kauoha mai nei ia i kanaka a pau ma na wahi a pau loa, e mihi.
Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,
31 No ka mea, ua hoomaopopo oia i ka la e hookolokolo ai i ko ke ao nei me ka pono, na ke kanaka ana i olelo ai; ua hoike pono mai hoi ia i ka oiaio o ia mea i na kanaka a pau, i kona hoala ana mai ia ia, mai ka make mai.
eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.
32 A lohe lakou i ke alahouana o ka poe make, hoohenehene kekahi poe; a i mai la kekahi, E hoolohe hou aku paha makou ia oe i keia mea.
Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.
33 No ia mea, hele aku la o Paulo mai waena aku o lakou.
Dermed gikk da Paulus bort fra dem.
34 Aka hoi, pipili aku la kekahi poe ia ia, a manaoio aku la, o Dionusio, no Areiopago, kekahi o lakou, a me kekahi wahine o Damari kona inoa, a me kekahi poe pu me laua.
Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.
