Oihana 13
1 MALOKO hoi o ka ekaleaia, ma Anetioka, kekahi mau kaula a me na kumu, o Barenaba kekahi, a me Simeona i kapaia o Nigera, a me Loukio no Kurene, a me Manaena i hanai pu ia me Herode ke kiaaina, a me Saulo.
I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt”den svarte”, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus.
2 I ko lakou hoomana ana i ka Haku, a me ka hookeai ana, i mai la ka Uhane Hemolele, E hookaawale oukou ia Barenaba laua me Saulo na'u, no ka hana a'u i hea aku ai ia laua.
En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd:”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.”
3 Alaila hookeai iho la lakou, pule aku la, kau iho la na lima maluna o laua, a hookuu aku la ia laua.
Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.
4 Na ka Uhane Hemolele laua i hoouna ae, e hele ae la laua i Seleukia; a malaila aku laua i holo ai a hiki i Kupero.
Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros.
5 A hiki laua i Salami, hai mai la laua i ka olelo a ke Akua maloko o na halehalawai o na Iudaio; o Ioane no hoi kekahi hoalawehana na laua.
Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.
6 Kaahele aku la lakou i ka mokupuni a hiki i Papo, loaa ia lakou kekahi kilo, he kaula wahahee hoi ia, he Iudaio, o Bariesu kona inoa.
De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud.
7 Aia no ia me Seregio Paulo, ke kiaaina, he kanaka akamai: a kii aku la oia ia Barenaba a me Saulo, makemake iho la ia, e lohe i ka olelo a ke Akua.
Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann. Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus.
8 Aka, o Eluma, ke kilo (o kona inoa ia i ka hoolike ana) ku e aku la oia ia laua, manao iho la e hoohuli i ke kiaaina, mai ka manaoio aku.
Men trollmannen, som også ble kalt Elymas, motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.
9 Aka, o Saulo, (o Paulo no ia, ) ua piha oia i ka Uhane Hemolele, haka pono mai la oia ia ia.
Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa:
10 I mai la, auwe oe ka mea i piha i ka wahahee a me ka hewa a pau, he keiki na ka diabolo, he enemi no ka pono a pau, aole anei e hooki oe i kou keakea ana i na aoao pono o ka Haku?
”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus?
11 Eia hoi, ano la e kau mai ana ka lima o ka Haku maluna ou, a e makapo no oe, aole e ike aku i ka la a hiki i kekahi manawa. Haule koke mai la maluna ona ka pouli a me ka moowini. Holoholo ae la ia e imi i mea alakai lima nona.
Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.” I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram.
12 Alaila ike ae la ke kiaaina i ka mea i hanaia mai ai, manaoio aku la ia me ka mahalo aku i ke ao ana a ka Haku.
Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.
13 Holo aku la o Paulo ma mai Papo a hiki mai i Perege no Pamepulia: a haalele a Ioane ia laua, a hoi aku la i Ierusalema.
Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem.
14 A haalele iho la laua ia Perege, a hele mai la i Anetioka no Pisidia, a komo ae la iloko o ka halehalawai i ka la Sabati, a noho iho la.
Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen for å være med på gudstjenesten.
15 A mahope o ka heluhelu ana o ke kanawai a me ka na kaula, kii ae la na luna o ka halehalawai ia laua, i ae la, E na kanaka, na hoahanau, ina ia olua kekahi olelo hooikaika no na kanaka, ea, e olelo mai.
Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene, snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa:”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”
16 Ku mai la o Paulo, a peahi me ka lima, i mai la, E na kanaka o Iseraela, a me ka poe makau i ke Akua, e hoolohe mai.
Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa:”Israelitter, og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!
17 Na ke Akua o keia poe kanaka o Iseraela i wae ae ko kakou kupuna, a hookiekie iho la ia poe kanaka i ko lakou noho ana i Aigupita, a lawe mai ia lakou, mailoko mai o ia wahi, me ka lima kakauha;
Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet.
18 Nana no lakou i hiipoi ma ka waonahele i na makahiki he kanaha.
I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen.
19 A pau na lahuikanaka ehiku ma ka aina ma Kanaana i ka anaiia, nana no i puunaue i ko lakou aina no lakou ma ka hailona ana.
Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene.
20 A mahope iho o ia mau mea, haawi mai la ia i mau lunakanawai, i eha paha haneri makahiki a me kanalima, a hiki i ka wa o Samuela, ke kaula.
Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.
21 A ia wa mai, nonoi aku lakou i alii nui; a haawi mai la ke Akua ia Saulo i keiki a Kisa no lakou, he kanaka no ka ohana a Beniamina, hookahi no kanaha makahiki.
Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år.
22 Alaila, kapae ae la kela ia ia, a hookiekie ae la ia Davida i alii no lakou; hoike mai la ia i mai la ia ia, Ua loaa ia'u o Davida a Iese, he kanaka ku pono i ko'u naau, nana no e hana i ko'u makemake a pau.
Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham:’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’
23 Ua hoopuka mai ke Akua ia Iesu noloko mai o kana poe mamo, e like me kana olelo mua ana mai, i mea ola no ka Iseraela.
Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.
24 Mamua o kona hiki ana mai, ua hai mua mai no o Ioane, i ka bapetizo ana o ka mihi i na kanaka a pau o Iseraela.
Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe.
25 A hoopau o Ioane i kana hana, ninau mai la ia, Owai la wau i ko oukou manao? Aole au ia. Aia hoi, ke hele mai nei kekahi mahope o'u aole au e pono ke wehe i na kamaa o kona mau kapuwai.
Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han:’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.’
26 E na kanaka, na hoahanau mamo a Aberahama, a me ka poe o oukou nei e makau i ke Akua, ua hoounaia mai ia oukou nei ka olelo o keia ola.
Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle.
27 No ka mea, e ka poe i noho ma Ierusalema, a me ko lakou mau alii, aole lakou i ike ia ia, a me ka leo a na kaula, ka mea i heluhelaia i na la Sabati a pau, ua hoeko lakou ia leo i ko lakou hoohewa ana ia ia.
Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt.
28 Aole ne i lona ia lakou kekahi hala e make ai, aka, aku la lakou ia e make ia.
Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham.
29 A pau ne la na mea i nona, i ka hookaia e lakou lawe mai la lakou ia ia, mai ka lauu mai a maloko o ka hale.
Da de hadde sluttført alt som står i Skriften når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30 Na ke Akua no ia i houla mai mai ka make mai.
Men Gud vakte ham opp fra de døde.
31 Ikeia mai la no ia i na la he mai ka i hele pau me ia, mai mai a Ierusalema na lakou no ia i aku ai i kanaka.
Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.
32 Ke hui aku nei makou i ka olela mukai ia oukou, i ka olela hoopunipuni i i na kupuna;
Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:’Du er min sønn. I dag har jeg blitt din Far.’
33 Oia ka ke Akua i mai nui i ka lakou mue mama ia mukau, i kona ana mai ia Iesu; e like me ka mea i palapalaia ma ka Halelu elua, O oe no ka'u Keiki, i keia la wau i hoohanau ai ia oe.
34 A no kona hoala ana mai ia ia mai ka make mai aole hoi ia e hoi hou i ka palaho, i mai la ia penei, E haawi aku wau ia oukou i ka lokomaikai oiaio o Davida.
For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’
35 No ia mea, i mai no hoi ia ma kahi e, Aole oe e haawi aku i kau mea hoano e ike i ka palaho.
Det løfte han tenkte på, var dette:’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’
36 Aka, o Davida, hookauwa aku la ia na kona hanauna, ma ka manao o ke Akua, a hiamoe iho la ia, a hui pu ia iho la me kona poe kupuna, a ike i ka palaho.
Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne.
37 Aka, o ka mea a ke Akua i hoala mai ai, aole ia i ike i ka palaho.
Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.
38 No ia mea, e ike pono oukou, e na kanaka, na hoahanau, ma ona la, ua haiia'ku ia oukou ke kala ana o ka hala.
Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres.
39 A o na mea a pau, aole e hike ia oukou ma ke kanawai o Mose ke hoaponoia, ua hoaponoia no ma ona la ka poe manaoio a pou.
Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven.
40 Nolaila e malama pono oukou, o hiki mai ananei maluna o oukou, ka mea i oleloia mai ai e na kaula;
Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene:
41 E ka poe hoowahawaha, e nana mai oukou, e pilihua hoi, a e hoomawale; no ka mea, ke hana nei au i ka hana i ko oukou mau la ina e hai aku kekahi ia oukou ia hana ina aole no oukou e mai.
’Pass nøye på, dere som håner sannheten. Dere vil undre dere og bli til intet. Jeg vil gjøre noe stort i deres tid, noe som dere ikke kommer til å tro den dagen de forteller det for dere.’”
42 I ka hele ana o na Iudaio iwaha o ka halehaluwai, nonui aku la ma kanaka e ae i hai hou ia mai keia mau olelo ia lakou ia la Sabuti mai.
Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer.
43 A i ka hoi ana o ke ka halehalawai, he nui Ioa ka poe haipule, a me ka poe haipule i huli mea i hahai aku ia Paula, lana me; na luna ne i olelo mai ia lakou a hooikaika mai ia lakou e ka pau ma ka maikai e ka Akua.
Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret:”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”
44 A hiki i ka la Sabati pau Ioa ke kulanakauhale i ke, e i ka olelo a ke Akua.
På hviledagen en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus.
45 A ike aku la ka poe Iudaio i ka nui e kanaka, pinu Ioa lakau i ka, hoopahala aku la i na mea a Paule i olelo ai, a olelo heino aku la.
Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.
46 Alaiila, hooikaika nui la e Pualo laua me Barenaba, i mai la, He mea pono ke hai mua ia ia oukou ka olelo a ke Akua; ua kapae oukou ia mea, a ua mauao oukou ia oukou iho, aole oukou e pono ke ola loa, eia hoi, ke huli aku nei maua i ko na aina e. (aiōnios g166)
Paulus og Barnabas svarte uten å nøle:”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. (aiōnios g166)
47 No ka mea, pela ka Haku i kauoha mai ai ia makou, Ua hoonoho wau ia oe i malamalama no ko na aina e, i lilo oe i mea e ola'i a hiki i na kukulu o ka honua.
Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften:’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk, for at du skal frelse alle på hele jorden.’”
48 A lohe ko na aina e i keia, olioli lakou, a hoonani aku la lakou i ka olelo a ka Haku: a o ka poe i waeia no ke ola loa, manaoio aku no lakou. (aiōnios g166)
Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. (aiōnios g166)
49 A haiia no boi ka olelo a ka Haku ma ia aina a pau.
De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.
50 Hookonokono aku la ka poe Iudaio i na wahine haipule koikoi, a me na mea kiekie o ke kulanakauhale, a pai mai la lakou ma ka hoomaau no Paulo a me Barenaba, a kipaku aku la ia laua mai ko lakou wahi aku.
Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området.
51 A lulu aku la laua i ka lepo o ko laua mau wawae ia lakou, a hele mai la laua i Ikonio.
Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium.
52 Piba loa iho la na haumana i ka olioli, a me ka Uhane Hemolele.
Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.
