< Korineto II 3 >

1 E HOOMAKA hou anei makou e hoomaikai aku ia makou iho? a e hemahema anei makou e like me kekahi poe i na palapala hoike ia oukou, a i na palapala hoike mai o oukou mai?
Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 O oukou no ka makou palapala i kakauia maloko o ko makou naau, i ikeia a i heluheluia e na kanaka a pau.
I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 No ka mea, ua hoike akaka ia, o oukou no ka Kristo palapala a makou i hana'i, i kakauia aole me ka inika, aka, me ka Uhane o ke Akua ola; aole maloko o na papa pohaku aka, maloko o na papa io o ka naau.
idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 Pela ko makou manao maopopo i ke Akua ma o Kristo la:
Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 Aole hoi e hiki ia makou kekahi mea ma ko makou noonoo ana, o makou wale; aka, o ke Akua no ko makou mea e hiki ai.
ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 Oia ka i hoomakaukau ia makou i kahuna no ke kauoha hou, aole ma ke kanawai, aka, ma ka Uhane: no ka mea, ke pepehi mai nei ke kanawai, a ke hoola mai nei ka Uhane.
som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 Ina paha ua nani ka oihana no ka make i kakauia maloko o na pohaku me na huaolelo, i hiki ole i na mamo a Iseraela ke haka pono aku i ka maka o Mose, no ke alohi o kona maka, ka mea e nalowale ana;
Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 Aole anei e oi nui aku ka nani o ka oihana o ka Uhane?
hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 No ka mea, ina paha he nani ko ka oihana hoohewa, he oiaio no, ua pakela aku ka nani o ka oihana hoapono.
For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 No keia mea, aohe nani o kela mea i hoouaniia pela, no keia pakela nani.
for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 Ina he nani ko kela mea i hoonalowaleia; oiaio, he nani ko ka mea e mau loa aku ana.
For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 No ia hoi, no ka loaa ana mai ia makou keia manaolana, he olelo wiwo ole ka makou:
Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 Aole like me Mose i uhi iho ai i kona maka i ka pale, i hiki ole i na mamo a Iseraela ke nana pono i ka hope o ua mea la e nalowale ana:
og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 Aka, ua hoopouliia ko lakou naau; no ka mea, a hiki i neia manawa, i ka heluhelu ana i ke kauoha kahiko, ua koe no ka pale, aole i weheia; ua pau no hoi ia mea ia Kristo.
Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 A i neia manawa, i ka heluhelu ana i ka Mose, e kau ana no ua pale la maluna o ko lakou naau.
Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 Aia huli mai ia i ka Haku, alaila e laweia aku no ua pale la.
men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 A o ka Haku, oia ka Uhane: a ma kahi e noho ai ka Uhane o ka Haku, ua noa ia wahi.
Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Aka, me ka maka i uhi ole ia, ke ike aku nei makou a pau i ka nani o ka Haku, e like me ke aka ma ke aniani, a ua hoano hou ia makou ma ka like ana o ua aka la, ma ka nani e mahuahua ana, e ko ka Haku nona ka Uhane.
Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

< Korineto II 3 >