II Oihanaalii 9
1 A LOHE ke alii wahine o Seba i ke kaulana o Solomona, hele mai ia i Ierusalema e hoao ia Solomona i na mea pohihihi, me ka huakai nui, me na kamelo e lawe ana i na mea ala, a me ke gula he nui, a me na pohaku makamae; a hiki kela io Solomona la, kamailio pu oia me ia i na mea a pau loa iloko o kona naau.
Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og dyre stener; hun vilde sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjerte.
2 A hai aku o Solomona ia ia i na mea a pau loa ana i ninau ai; aohe mea i koe a Solomona i hai ole aku ai ia ia.
Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for Salomo, så han ikke kunde tyde det.
3 A ike ke alii wahine o Seba i ka naauao o Solomona, a me ka hale ana i kukulu ai,
Da dronningen av Saba så Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,
4 A me ka ai o kona papaaina, a me ka noho ana o kana poe kauwa, a me ke ku ana o kana poe lawelawe, a me ko lakou kahiko ana; a i ka poe lawe kiaha a me ko lakou kahiko ana, a me ke ala kahi i pii ai oia iluna i ka hale o Iehova; aole hanu i koe iloko ona.
og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker og deres drakt og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.
5 Olelo aku la ia i ke alii, He oiaio ka mea a'u i lohe ai ma kuu aina no kau hana ana a me kou naauao.
Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.
6 Aole nae i hoomaopopo i ka lakou olelo, a hiki mai au, a ike ko'u mau maka; aia hoi, aole i haiia mai ia'u ka hapalua o kou nui, a me kou naauao; ua hooi aku oe i ka lono ana a'u i lohe ai.
Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen om din store visdom; du overgår det rykte jeg har hørt.
7 Pomaikai kou poe kanaka, a pomaikai hoi keia poe kauwa au, ka poe e ku mau ana imua o kou alo, a e lohe ana hoi i kou naauao.
Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.
8 E hoomaikaiia o Iehova kou Akua, ka mea i makemake mai ia oe e hoonoho ia oe maluna o kona nohoalii, i alii no Iehova no kou Akua; no ke aloha ana o kou Akua i ka Iseraela, a me kona hookupaa mau loa ana ia lakou, nolaila oia i hoonoho iho ai ia oe maluna o lakou i alii e hana i ka pono a me ka pololei.
Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, satte han dig til konge over dem for å håndheve rett og rettferdighet.
9 A haawi mai la oia i ke alii i hookahi haneri talena gula a me ka iwakalua, a me na mea ala he nui loa, a me na pohaku makamae; aohe mea ala e ae e like me ka mea a ke alii wahine no Seba i haawi mai ai i ke alii ia Solomona.
Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri har det vært slik mengde krydderier i landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.
10 A o na kauwa a Hurama a me na kauwa a Solomona ka poe i lawe i ke gula mai Opira mai, lawe no hoi lakou i na laau aleguma a me na pohaku makamae.
Men også Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre og dyre stener med derfra.
11 Hana iho la o Solomona me ka laau aleguma i alapii no ka hale o Iehova, a no ka hale o ke alii, a me na mea kani, a me na kuolo kani no ka poe mele; aole i ikeia na mea e like me ua mau mea la ma ka aina o Iuda.
Av sandeltreet lot kongen gjøre trapper til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; maken til det var aldri før blitt sett i Juda land.
12 A haawi aku la ke alii o Solomona i ke alii wahine no Seba i kona makemake a pau, na mea ana i noi mai ai, o na mea kekahi ana i haawi mai ai na ke alii: alaila, huli ae la oia a hele aku la i kona aina, oia a me kana poe kauwa.
Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten det han gav til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.
13 A o ke kaupaona ana o ke gula i laweia ia Solomona i ka makahiki hookahi, eono haneri a me kanaonokumamaono talena gula:
Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,
14 Okoa ka mea a ka poe kuai, a me ka poe kalepa i lawe mai ai: a o na'lii a pau o Arabia, a me na kiaaina, lawe mai la lakou i ke gula, a me ke kala ia Solomona.
foruten det som kom inn fra kjøbmennene og kremmerne; også alle kongene i Arabia og stattholderne i landet avgav gull og sølv til Salomo.
15 Hana iho la o Solomona ke alii i na paleumauma gula maemae ole elua haneri; eono haneri sekela gula maemae ole ma ka paleumauma hookahi.
Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel uthamret gull med til hvert skjold -
16 A me na palekaua gula maemae ole ekolu haneri; ekolu haneri sekela gula maemae ole ma ka palekaua hookahi; a waiho iho la ke ahi ia mau mea iloko o ka hale o ka ululaau o Lebanona.
Og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre hundre sekel gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
17 A hana iho la ke alii i nohoalii niho elepani a nui, a uhi oia ia mea i ke gula maemae.
Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.
18 Eono anuu i ka nohoalii, a he paepae wawae gula, e pili ana i ka nohoalii, a me na kalele ma kela aoao a me keia aoao o kahi e noho ai, a elua liona e ku ana ma keia mau aoao.
Tronen hadde seks trin og en fotskammel av gull, som var fastgjort til tronen; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;
19 O na liona he umikumamalua i ka malaila maluna o na anuu, eono ma kela aoao a ma keia aoao; aohe mea e like ai i hanaia ma na aupuni a pau.
og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.
20 A o na kiaha inu a pau loa o ke alii, o Solomona, he gula no; a o na ipu a pau o ka hale o ka ululaau o Lebanona he gula maemae; aole he kala kekahi, ua manaia oia he mea ole, i na la o Solomona.
Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av fint gull; sølv blev ikke regnet for noget i Salomos dager.
21 No ka mea, holo na moku o ke alii ma Taresisa me na kauwa a Hurama, hookahi ku ana o na moku o Taresisa i na makahiki ekolu, e lawe mai ana i ke gula, a me ke kala a me na niho elepani, a me na keko a me na pikaka.
For kongen hadde skiber som fór til Tarsis sammen med Hirams folk; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.
22 A oi e aku o Solomona mamua o na'lii a pau loa o ka honua ma ka waiwai a me ka naauao.
Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
23 Ua imi na'lii a pau o ka honua i ke alo o Solomona e lohe i kona naauao, ka mea a ke Akua i hookomo ai iloko o kona naau.
Fra alle jordens kanter kom det konger for å se Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,
24 A lawe mai lakou, kela mea keia mea, i kana makana, i na ipu kala, a me na ipu gula, a me na aahu, a me na mea kaua, a me na mea ala, a me na lio, a me na hoki, he haawina i kela makahiki i keia makahiki.
og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær, våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.
25 Aia no ia Solomona na kauhale, kahi no na lio, a no na halekaa eha tausani, a me na hoohololio he umikumamalua tausani; a hoonoho oia ia lakou iloko o na kulanakauhale no na kaa, a ma Ierusalema kekahi me ke alii.
Salomo hadde fire tusen stallrum for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.
26 A noho alii oia maluna o na'lii a pau mai ka muliwai a hiki i ka aina o Pilisetia, a i ka mokuna o Aigupita.
Han rådet over alle kongene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke.
27 A hoolilo ae la ke alii i ke kala ma Ierusalema e like me na pohaku, a haawi mai i na laau kedera e like me na laau sukamorea ma ke awawa i nui loa.
Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.
28 A ua kaiia mai na lio no Solomona mai Aigupita mai, a mailoko mai o na aina a pau.
Og hester innførtes til Salomo fra Egypten og fra alle andre land.
29 A o na mea i koe a Solomona i hana'i, mamua, a mahope hoi, aole anei i kakauia ia mau mea ma ka palapala a Natana, ke kaula, a me ka wanana a Ahiia no Siloni, a ma ka wanana a Ido ana i wanana ai no Ieroboama ke keiki a Nebata?
Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, både i hans første og i hans senere dager, er opskrevet i profeten Natans krønike og i Akia fra Silo's spådomsbok og i seeren Jedis syn om Jeroboam, Nebats sønn.
30 A noho alii o Solomona ma Ierusalema maluna o ka Iseraela a pau i na makahiki hookahi kanaha.
Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel i firti år.
31 A hiamoe iho la o Solomona me kona mau makua, a kanu lakou ia ia ma ke kulanakauhale o Davida o kona makua, a noho alii iho la o Rehoboama mahope ona.
Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad; og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.
