Tesalonike I 2
1 U A ike hoi oukou, e na hoahanau, i ko makou komo ana iwaena o oukou, aole ia he mea ole;
For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
2 Aka, i ko makou eha mua ana'e me ka hoino wale ia mai, ma Pilipi, ua ike oukou, ua wiwo ole ae la makou ma ko kakou Akua i ka hai aku ia oukou i ka euanelio a ke Akua, me ka paio nui ana.
men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
3 No ka mea, aole ma ka wahahee ka makou ao ana aku, aole hoi ma ka haumia aole hoi ma ka hoopunipuni;
For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
4 Aka, me ka haawi ana mai o ke Akua ia makou, i kauohaia mai ka euanelio ia makou, pela hoi makou e olelo aku nei; aole me he mea hoolealea la i kanaka, aka, i ke Akua, i ka mea nana ko kakou naau i hoao mai nei.
men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5 Aole makou i lawe i na hua olelo malimali, ua ike oukou; aole hoi i ka hookohu o ka makee waiwai; o ke Akua ka mea ike.
For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
6 Aole makou i imi i ka hoonaniia mai e kanaka, aole hoi e oukou, aole hoi e hai, i ka wa pono e lilo ai makou i poe hookaumaha, me he mau lunaolelo la na Kristo.
heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
7 Ua ahonui makou iwaena o oukou, e like me ka wahine hanai la, e malama ana i kana mau keiki:
men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
8 Oia, me ko makou aloha nui aku ia oukou, ua oluolu makou ke haawi aku, aole i ka euanelio wale no a ke Akua ia oukou, aka, i ko makou ola kekahi, no ka mea, he hiwahiwa oukou na makou.
således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
9 Ke hoomanao nei no oukou, e na hoahanau, i ka makou hana, a me ko makou luh! ana hoi; e hana ana i ka po a me ke ao, i ole ai makou e lilo i mea e luhi ai kekahi o oukou, pela makou i hai aku ai ia oukou i ka euanelio a ke Akua.
I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
10 O oukou ko makou poe hoike, a o ke Akua kekahi, i ka hemolele, a me ka pono, a me ka hala ole o ko makou noho ana iwaena o oukou ka poe i manaoio.
I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
11 Ua ike hoi oukou i ko makou hooikaika ana'ku, a me ka hooluolu ana'ku, a me ke kauoha ana'ku ia oukou a pau, me he makuakane la i kana mau keiki,
likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
12 I hele pono oukou ma ka pono o ke Akua, ka mea nana oukou i hea mai iloko o kona aupuni, a i kona nani.
og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
13 No ia mea hoi i hoomaikai mau aku ai makou i ke Akua, no ka mea, i ka loaa ana ia oukou o ka ke Akua olelo a oukou i lohe mai ai ia makou nei, aole oukou i apo mai ia me ho olelo la na kanaka, aka, he olelo no na ke Akua, he oiaio no ia, o ka mea i hooikaika nui iloko o oukou o ka poe i manaoio.
Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
14 No ka mea, ua lilo mai oukou, e na hoahanau, i mau mea hoohalike me na ekalesia o ke Akua, ma ludea, iloko o Kristo Iesu; no ka mea, ua hoinoia mai hoi oukou e ko ka aina o oukou iho, e like me lakou e ka poe Iudaio;
For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
15 Ka poe i pepehi i ka Haku ia Iesu, a i ko lakou poe kaula hoi, a i alualu kolohe mai hoi ia makou; aole no e hooluolu i ke Akua, a ua ku e i na kanaka a pau.
som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
16 Ua keakea mai la lakou ia makou i ka olelo aku i ko na aina e e ola'i lakou, e hoopiha mau ana i ko lakou hewa; aka, e kau mai ana ka inaina nui loa maluna iho o lakou.
idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
17 Aka, o makou la, e na hoahanau, ua hookaawaleia mai nei mai o oukou mai la, i keia mau la, o ko makou kino, aole ka naau, ua ma kemake loa makou e ike hou aku i ko oukou mau maka, ua hooikaika nui aku ilaila.
Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
18 No ia mea, o ko makou manao e hele aku io oukou la, owau o Paulo kekahi i keia manawa a i keia manawa; aka, ua alalai mai la o Satana ia makou.
fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
19 Heaha hoi ko makou manaolana a me ka olioli, a me ka lei e hauoli ai makou? aole anei o oukou ia, i ke alo o ko kakou Haku o Ieau Kristo i kona hiki ana mai?
For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
20 No ka mea, o oukou no ka nani a me ka olioli o makou.
I er jo vår ære og vår glede.
