Korineto I 13
1 I NA i olelo au i ka olelo a na kanaka a me na anela, a i loaa ole ke aloha, ua like au me ke keleawe kanikani a me ke kumebala walaau.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
2 A ina ia'u ka wanana, a ina i ike au i na mea pohihihi a pau, a me na mea a pau e naauao ai; a ina ia'u ka manaoio e hiki ai ke hoonee i na kuahiwi, a i loaa ole hoi ke aloha, he mea ole wau.
Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 A ina e manawalea aku au i ko'u waiwai a pau, a haawi hoi i ko'u kino i ke ahi, a i loaa ole ia'u ke aloha, aole o'u mea e pono ai ilaila.
Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
4 O ke aloha, ua hoomanawanui, a na lokomaikai; aole paonioni aku ke aloha; aole haanui ke aloha, aole haakei,
Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
5 Aole hoi e hoohiehie, aole imi i kona mea iho, aole hiki wawe ka huhu, aole noonoo ino;
den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
6 Aole i hauoli i ka hewa, aka, ua hauoli i ka pono.
den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
7 Ua ahonui i na mea a pau, na manao oiaio i na mea a pau, ua manaolana i na mea a pau, ua hoomanawanui i na mea a pau.
den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 He mea pau ole ke aloha. Ina he wanana, e pau ia; ina he olelo e, e pau ia; ina he akamai, e hoopauia hoi oia.
Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
9 No ka mea, ua ike pohihihi kakou, a ua wanana pohihihi aku.
For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
10 Aka, i ka wa e hiki mai ai ka mea hemolele, alaila, e pau ka mea pohihihi i ka liloia.
men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
11 I ko'u wa kamalii, olelo wau e like me ke kamalii, a ike au e like me ke kamalii, a manao wau e like me ke kamalii; aka, i ko'u wa i lilo ai i kanaka makua, alaila, haalele au i na mea o kamalii.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
12 I keia wa, ke ike powehiwehi nei kakou, me he aniaui la; i kela wa aku, he maka no, he maka. I keia wa, ua ike powehiwehi au, aka, i kela wa aku, e ike maoli aku au, e like me ka'u i ikeia mai ai.
For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
13 Ke mau nei keia mau mea ekolu, o ka manaoio, o ka manaolana, a me ke aloha. O ke aloha nae ka i oi o keia mau mea.
Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
