Zabura 90
1 Addu’ar Musa Mutumin Allah. Ubangiji kai ne mazauninmu cikin dukan zamanai.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Kafin a haifi duwatsu ko a fid da ƙasa da duniya, daga madawwami zuwa madawwami kai Allah ne.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Ka komar da mutane zuwa ƙura, kana cewa, “Ku koma ƙura, ya ku’ya’yan mutane.”
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Gama shekaru dubu a gabanka kamar kwana ɗaya ne da ya wuce, ko sa’a guda na dare.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Ka share mutane cikin barcin mutuwa; suna kama da sabuwa ciyawar safiya,
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 ko da yake da safe takan yi sabuwar huda da yamma sai ta bushe ta kuma yanƙwane.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 An cinye mu ta wurin fushinka mun kuma razana ta wurin hasalarka.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Ka ajiye laifinmu a gabanka, asirin zunubanmu a hasken kasancewarka.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Dukan kwanakinmu sun wuce ƙarƙashin fushinka; mun gama shekarunmu da nishi.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Tsawon kwanakinmu shekaru saba’in ne, ko tamanin, in muna da ƙarfi; duk da haka tsawonsu wahaloli ne kawai da ɓacin rai, gama da sauri suke wucewa, ta mu kuma ta ƙare.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Wa ya san ƙarfin fushinka? Gama hasalarka tana da girma kamar tsoron da ya dace da kai.
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Ka koya mana yawan kwanakinmu daidai, don mu sami zuciyar hikima.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Ka ji mu, ya Ubangiji! Har yaushe zai ci gaba? Ka ji tausayin bayinka.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Ka ƙosar da mu da safe da ƙaunarka marar ƙarewa, don mu rera don yabo, mu kuma yi murna dukan kwanakinmu.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Faranta mana zuciya kamar yawan kwanakin da muka sha azaba, kamar yawan shekarun da muka ga wahala.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Bari a nuna ayyukanka ga bayinka, darajarka ga’ya’yansu.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Bari alherin shugabanmu Allah yă kasance a kanmu; ka albarkaci mana aikin hannuwanmu, I, ka albarkaci aikin hannuwanmu.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
