Zabura 80

1 Don mai bi da kaɗe-kaɗe. Mai muryar “Lilin Alkawari.” Na Asaf. Zabura ce. Ka ji mu, ya Makiyayin Isra’ila, kai da ka bishe Yusuf kamar garke. Kai da kake zaune a kursiyi tsakanin kerubobi, ka haskaka

Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

2 a gaban Efraim, Benyamin da Manasse. Ka tā da ƙarfinka; ka zo ka cece mu.

Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

3 Ka mai da mu, ya Allah; ka sa fuskarka ta haskaka a kanmu, za mu kuwa cetu.

Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

4 Ya Ubangiji Allah Maɗaukaki, har yaushe fushinka zai yi ta ƙuna a kan addu’o’in mutanenka?

Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

5 Ka ciyar da su da burodin hawaye; ka sa suka sha hawaye ta cikakken kwaf.

Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

6 Ka mai da mu abin faɗa ga maƙwabtanmu, kuma abokan gābanmu suna mana ba’a.

Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

7 Ka mai da mu, ya Allah Maɗaukaki; ka sa fuskarka ta haskaka a kanmu za mu kuwa cetu.

Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

8 Ka fitar da inabi daga Masar; ka kori al’ummai ka kuma dasa shi.

Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

9 Ka gyara wuri saboda shi, ya kuwa yi saiwa ya cike ƙasa.

Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

10 Aka rufe duwatsu da inuwarsa, manya-manyan itatuwan al’ul da rassansa.

Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

11 Ya miƙe rassansa zuwa Teku tohonsa har zuwa Kogi.

Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

12 Me ya sa ka rurrushe bangayensa don duk masu wucewa su tsinke’ya’yan inabinsa?

Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

13 Aladu daga kurmi suna ɓarnatar da shi halittun gonaki kuma suna cinsa.

Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

14 Ka komo wurinmu, ya Allah Maɗaukaki! Ka duba daga sama ka gani! Ka lura da wannan inabi,

Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

15 saiwar da hannun damarka ya dasa, ɗan da ka renar wa kanka.

og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

16 An yanke inabinka, an ƙone shi da wuta; a tsawatawarka mutanenka sun hallaka.

Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

17 Bari hannunka yă zauna a kan mutumin da yake hannun damarka, ɗan mutum da ka renar wa kanka.

La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

18 Ta haka ba za mu juye mu bar ka ba; ka rayar da mu, za mu kuwa kira bisa sunanka.

så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

19 Ka mai da mu, ya Ubangiji Allah Maɗaukaki; ka sa fuskarka ta haskaka a kanmu, za mu kuwa cetu.

Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!