Zabura 46

1 Don mai bi da kaɗe-kaɗe. Ta’Ya’yan Kora maza. Bisa ga alamot Waƙa ce. Allah ne mafakarmu da ƙarfinmu, kullum yana a shirye yă taimaka a lokacin wahala.

Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

2 Saboda haka ba za mu ji tsoro ba, ko da ƙasa ta girgiza duwatsu kuma suka fāɗi cikin zurfin teku,

Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

3 ko da ruwansa suna ruri suna kumfa duwatsu kuma suna girgiza da tumbatsansu. (Sela)

om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. (Sela)

4 Akwai kogi mai rafuffukan da suke sa birnin Allah murna, tsattsarkan wuri inda Mafi Ɗaukaka ke zama.

En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

5 Allah yana cikinta, ba za tă fāɗi ba; Allah zai taimake ta da safe.

Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

6 Al’ummai suna hayaniya, mulkoki sun fāɗi; ya ɗaga muryarsa, duniya ta narke.

Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

7 Ubangiji Maɗaukaki yana tare da mu; Allah na Yaƙub ne kagararmu. (Sela)

Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)

8 Zo ku ga ayyukan Ubangiji, kangon da ya kawo a kan duniya.

Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

9 Ya sa yaƙoƙi suka yi tsit ko’ina a duniya. Ya kakkarya bakkuna ya kuma ragargaza māsu, ya ƙone garkuwoyi da wuta.

Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

10 “Ku natsu ku kuma san cewa ni ne Allah; za a ɗaukaka ni a cikin al’ummai, za a ɗaukaka ni cikin duniya.”

Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

11 Ubangiji Maɗaukaki yana tare da mu; Allah na Yaƙub ne kagararmu. (Sela)

Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)