Zabura 38

1 Zabura ta Dawuda. Roƙo ne. Ya Ubangiji, kada ka tsawata mini cikin fushinka ko ka hore ni cikin hasalarka.

En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

2 Gama kibiyoyinka sun soke ni, hannunka kuma ya fāɗo a kaina.

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

3 Saboda hasalarka babu lafiya a jikina; ƙasusuwana ba lafiya saboda zunubina.

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

4 Laifofina sun mamaye ni kamar nauyin da ya sha ƙarfin ɗauka.

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

5 Miyakuna sun ruɓe suna kuma wari saboda wawancina na zunubi.

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

6 An tanƙware ni aka kuma ƙasƙantar da ni; dukan yini ina ta kuka.

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

7 Bayana yana fama da zazzaɓi; babu lafiya a jikina.

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

8 Na gaji sharkaf an kuma ragargaza ni; ina nishi da wahala a cikin zuciyata.

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

9 Dukan bukatata tana a shimfiɗe a gabanka, ya Ubangiji; ajiyar zuciyata ba ta ɓoyuwa daga gare ka.

Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

10 Zuciyata na bugu, ƙarfina kuma ya ƙare, har ma haske ya rabu da idanuna.

Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

11 Abokaina da maƙwabtana sun guje ni saboda miyakuna; maƙwabtana ba sa zuwa kusa.

Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

12 Waɗanda suke neman raina sun sa tarkonsu, waɗanda suke so su cuce ni suna zance lalatar da ni; yini sukutum suna ƙulla mini maƙarƙashiya.

Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

13 Ni kamar kurma ne, wanda ba ya ji, kamar bebe, wanda ba ya iya buɗe bakinsa.

Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

14 Na zama kamar mutumin da ba ya ji, wanda bakinsa ba ya iya ba da amsa.

Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

15 Na dogara gare ka, ya Ubangiji; za ka amsa, ya Ubangiji Allahna.

For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

16 Gama na ce, “Kada ka bar su su yi farin ciki a kaina ko su yi kirari a kaina sa’ad da ƙafata ta yi santsi.”

For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

17 Gama ina gab da fāɗuwa, kuma cikin azaba nake kullum.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

18 Na furta laifina; na damu da zunubina.

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

19 Da yawa ne masu gāba da ni da ƙarfi; waɗanda suke kina ba dalili sun yi yawa.

Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

20 Waɗanda suke sāka alherina da mugunta, suna cin zarafina sa’ad da nake bin abin da yake daidai.

Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

21 Ya Ubangiji, kada ka yashe ni; kada ka yi nesa da ni, ya Allahna.

Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

22 Zo da sauri ka taimake ni, Ya Ubangiji Mai Cetona.

Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!