Zabura 147
1 Yabi Ubangiji. Yana da kyau a rera yabai ga Allahnmu, abu mai daɗi ne daidai ne kuma a yabe shi!
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Ubangiji ya gina Urushalima; ya tattara kamammu na Isra’ilan da aka kai bauta.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Ya warkar da masu raunanar zuciya ya ɗaɗɗaura miyakunsu.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Ya lissafta yawan taurari ya kuma kira kowannensu da suna.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Shugabanmu mai girma ne mai iko duka; ganewarsa ba shi da iyaka.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Ubangiji yana kula da masu sauƙinkai yakan yar da mugaye a ƙasa.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Rera wa Ubangiji waƙar godiya; ku kada garaya ga Allahnmu.
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 Ya rufe sararin sama da gizagizai; yana tanada wa duniya ruwan sama yana kuma sa ciyawa tă yi girma a kan tuddai.
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Yakan tanada wa shanu abinci da kuma saboda’ya’yan hankaki sa’ad da suka yi kira.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Jin daɗinsa ba ya a ƙarfin doki, balle farin cikinsa yă kasance a ƙafafun mutum;
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Ubangiji yakan yi farin ciki a waɗanda suke tsoronsa, waɗanda suke sa zuciya a ƙaunarsa marar ƙarewa.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Ki ɗaukaka Ubangiji, ya Urushalima; ki yabi Allahnki, ya Sihiyona.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 Gama yana ƙarfafa ƙyamaren ƙofofinki yana kuma albarkace mutanenki a cikinki.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 Yana ba da salama ga iyakokinki yana kuma ƙosar da ke da alkama mafi kyau.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 Yana ba da umarninsa ga duniya; maganarsa tana tafiya da sauri.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 Yana shimfiɗa ƙanƙara kamar ulu yă kuma watsar da hazo kamar toka.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 Yana zuba ƙanƙara kamar ƙananan duwatsu. Wa zai iya jure wa sanyin da ya aiko?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 Yakan aiki maganarsa ta kuwa narkar da su; yakan tā da iskarsa, ruwaye kuwa su gudu.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 Ya bayyana maganarsa ga Yaƙub, dokokinsa da ƙa’idodinsa ga Isra’ila.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 Bai yi wannan ga wata al’umma ba; ba su san dokokinsa ba. Yabi Ubangiji.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
