Zabura 130

1 Waƙar haurawa. Daga cikin zurfafa na yi kuka gare ka, ya Ubangiji;

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Ya Ubangiji, ka ji muryata. Bari kunnuwanka su saurara ga kukata ta neman jinƙai.

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 In kai, ya Ubangiji, za ka lissafta zunubai, Ya Ubangiji, wa zai tsaya?

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 Amma tare da kai akwai gafartawa, saboda haka ake tsoronka.

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Zan jira Ubangiji, raina zai jira, kuma a cikin maganarsa na sa zuciyata.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Raina na jiran Ubangiji fiye da yadda mai tsaro yakan jira safiya, fiye da yadda mai tsaro yakan jira safiya.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Ya Isra’ila, sa zuciya ga Ubangiji, gama tare da Ubangiji akwai ƙauna marar ƙarewa kuma tare da shi akwai cikakkiyar fansa.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 Shi kansa zai fanshi Isra’ila daga dukan zunubansu.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.