Zabura 129

1 Waƙar haurawa. Sun yi mini danniya ƙwarai tun ina ƙarami, bari Isra’ila yă ce,

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 sun yi mini danniya ƙwarai tun ina ƙarami, amma ba su yi nasara a kaina ba.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Manoma sun nome bayana suka yi kunyoyinsu da tsayi.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Amma Ubangiji mai adalci ne; ya’yantar da ni daga igiyoyin mugaye.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 Bari dukan waɗanda suke ƙin Sihiyona a juye da su baya da kunya.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 Bari su zama kamar ciyawa a kan rufi, wadda takan bushe kafin tă yi girma;

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 da ita mai girbi ba ya iya cika hannuwansa, balle wanda yake tarawa yă cika hannuwansa.

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Kada masu wuce su ce, “Albarkar Ubangiji ta kasance a kanku; muna sa muku albarka a cikin sunan Ubangiji.”

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!