< Zabura 124 >

1 Waƙar haurawa. Ta Dawuda. Da ba don Ubangiji ya kasance a gefenmu ba, bari Isra’ila yă ce,
En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
2 da ba don Ubangiji ya kasance a gefenmu ba sa’ad da aka auka mana,
hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
3 sa’ad da fushinsu ya ƙuna a kanmu, ai, da sun haɗiye mu da rai;
da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
4 da rigyawa ta kwashe mu, da ambaliya ta rufe mu.
da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
5 Da ruwa mai hauka ya share mu ƙaf.
da var de gått over vår sjel de stolte vann.
6 Yabo ya tabbata ga Ubangiji, wanda bai bari aka yayyage mu da haƙoransu ba.
Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
7 Mun tsira kamar tsuntsu daga tarkon mai farauta; an tsinke tarko, muka kuwa tsira.
Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
8 Taimakonmu yana a sunan Ubangiji, Wanda ya yi sama da ƙasa.
Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

< Zabura 124 >