Zabura 123

1 Waƙar haurawa. Na tā da idanuna gare ka, gare ka da kursiyinka yake cikin sama.

En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

2 Kamar yadda idanun bayi suna duban hannun maigidansu, kamar yadda idanun baiwa suna duban hannun uwargijiyarta, haka idanunmu suna duban Ubangiji Allahnmu, sai ya nuna mana jinƙansa.

Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.

3 Ka yi mana jinƙai, ya Ubangiji, ka yi mana jinƙai, gama mun jimre da reni mai yawa.

Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;

4 Mun jimre da wulaƙanci daga masu girman kai, reni mai yawa daga masu fariya.

rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.