< Zabura 116 >

1 Ina ƙaunar Ubangiji, gama ya ji muryata; ya ji kukata ta neman jinƙai.
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 Domin ya juye kunnensa gare ni, zan kira gare shi muddin ina da rai.
For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Igiyoyin mutuwa sun shaƙe ni, wahalar kabari sun zo a kaina; na cika da wahala da ɓacin rai. (Sheol h7585)
Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
4 Sai na kira ga sunan Ubangiji na ce, “Ya Ubangiji, ka cece ni!”
Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Ubangiji mai alheri ne da kuma mai adalci; Allahnmu yana cike da tausayi.
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Ubangiji yana tsare masu tawali’u; sa’ad da nake cikin tsananin bukata, ya cece ni.
Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Ka kwantar da hankali, ya raina, gama Ubangiji mai alheri ne a gare ka.
Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 Gama kai, ya Ubangiji, ka ceci raina daga mutuwa, idanuna daga hawaye, ƙafafuna daga tuntuɓe,
For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 don in iya tafiya a gaban Ubangiji a ƙasar masu rai.
Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Na gaskata, saboda haka na ce, “An azabtar da ni ƙwarai.”
Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Kuma cikin rikicewana na ce, “Dukan mutane maƙaryata ne.”
Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Yaya zan sāka wa Ubangiji saboda dukan alherinsa gare ni?
Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Zan daga kwaf na ceto in kuma kira ga sunan Ubangiji.
Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Zan cika alkawurana ga Ubangiji a gaban dukan mutanensa.
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Abu mai daraja a gaban Ubangiji shi ne mutuwar tsarkakansa.
Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Ya Ubangiji, da gaske ni bawanka ne; ni bawanka ne, ɗan baiwarka; ka’yantar da ni daga sarƙoƙi.
Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Zan yi hadayar godiya gare ka in kuma kira bisa sunan Ubangiji.
Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Zan cika alkawurana ga Ubangiji a gaban dukan mutanensa,
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 a filayen gidan Ubangiji, a tsakiyarki, ya Urushalima. Yabi Ubangiji.
i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

< Zabura 116 >