< Zabura 109 >

1 Don mai bi da kaɗe-kaɗe. Ta Dawuda. Zabura ce. Ya Allah, wanda nake yabo, kada ka yi shiru,
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 gama mugaye da masu ruɗu sun buɗe bakunansu a kaina; sun yi magana a kaina da harsunan ƙarya.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 Da kalmomin ƙiyayya sun kewaye ni; sun tasar mini ba dalili.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 A maimakon ƙauna sun sāka mini da zargi, amma ni mutum ne mai addu’a.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Sun sāka mini alheri da mugunta, ƙauna kuma da ƙiyayya.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Ka naɗa mugun mutum yă yi hamayya da shi; bari mai zargi yă tsaya a hannun damansa.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Sa’ad da aka yi masa shari’a, bari a same shi da laifi, bari kuma addu’o’insa su hukunta shi.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Bari kwanakinsa su zama kaɗan; bari wani yă ɗauki wurinsa na shugabanci.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Bari’ya’yansa su zama marayu matarsa kuma gwauruwa.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 Bari’ya’yansa su zama masu yawo suna bara; bari a yi ta koransu daga gidajensu da suke kufai.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Bari mai binsa bashi yă ƙwace dukan abin da yake da shi; bari baƙi su washe amfanin aikinsa.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Bari kada kowa yă yi masa alheri ko yă ji tausayin marayunsa.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 Bari duk zuriyarsa su mutu, a shafe sunayensu daga tsara mai zuwa.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Bari a tuna da laifin kakanninsa a gaban Ubangiji; bari kada a taɓa shafe zunubin mahaifiyarsa.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 Bari zunubansu su kasance a gaban Ubangiji kullum, don yă sa a manta da su daga duniya.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Gama bai taɓa yin tunanin yin alheri ba, amma ya tsananta wa matalauta da mabukata da kuma masu fid da zuciya har suka mutu.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Yana jin daɗin la’antarwa, bari yă dawo a kansa; ba ya son sa albarka, bari kada kowa yă sa masa albarka.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 Ya sa la’antarwa kamar rigarsa; ta shiga cikin jikinsa kamar ruwa, cikin ƙasusuwansa kamar mai.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 Bari tă zama kamar mayafin da aka ɗaura kewaye da shi, kamar ɗamara da aka ɗaura kewaye da shi har abada.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Bari wannan yă zama sakayyar Ubangiji ga masu zargina, ga waɗanda suke mugayen maganganu a kaina.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Amma kai, ya Ubangiji Mai Iko Duka, ka yi da ni da kyau saboda sunanka; ta alherin ƙaunarka, ka cece ni.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 Gama ni matalauci ne mai bukata kuma, zuciyata kuwa ta yi rauni a cikina.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Na ɓace kamar inuwar yamma; ana kakkaɓe ni kamar fāra.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Gwiwoyina suna mutuwa saboda azumi; jikina ya rame ba kuma ƙarfi.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Na zama abin dariya ga masu zargina; sa’ad da suka gan ni, suka kaɗa kawunansu.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Ka taimake ni, ya Ubangiji Allahna; ka cece ni bisa ga ƙaunarka.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 Bari su san cewa hannunka ne, cewa kai ne, ya Ubangiji, ka yi shi.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Za su iya la’anta, amma kai za ka sa albarka; sa’ad da suka tasar za su sha kunya, amma bawanka zai yi farin ciki.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Masu zargina za su sha kunya za a rufe su da kunya kamar mayafi.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Da bakina zan ɗaukaka Ubangiji sosai; cikin babban taro zan yabe shi.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 Gama yana tsaya a hannun damar mai bukata, don yă cece ransa daga waɗanda suke hukunta shi.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

< Zabura 109 >