< Zabura 105 >

1 Ku yi godiya ga Ubangiji, ku kira bisa sunansa; ku sanar a cikin al’ummai abin da ya yi.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Ku rera gare shi, ku rera yabo gare shi; ku faɗa dukan abubuwan mamakin da ya aikata.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Ku ɗaukaka a cikin sunansa mai tsarki; bari zukatan waɗanda suke neman Ubangiji su yi farin ciki.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Ku sa rai ga Ubangiji da kuma ƙarfinsa; ku nemi fuskarsa kullum.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Ku tuna da abubuwan mamakin da ya yi, mu’ujizansa, da kuma hukunce-hukuncen da ya zartar,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 Ya ku zuriyar Ibrahim bawansa, Ya ku’ya’yan Yaƙub, zaɓaɓɓensa.
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Shi ne Ubangiji Allahnmu; kuma hukunce-hukuncensa suna a cikin dukan duniya.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Yana tuna da alkawarinsa har abada, maganar da ya umarta, har tsararraki dubu,
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 alkawarin da ya yi da Ibrahim, rantsuwar da ya yi wa Ishaku.
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 Ya tabbatar da shi ga Yaƙub a matsayin ƙa’ida, Isra’ila a matsayin madawwamin alkawari,
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 “Gare ka zan ba da ƙasar Kan’ana a matsayin rabo za ka yi gādo.”
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Sa’ad da suke kima kawai, kima sosai, da kuma baƙi a cikinta,
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 suka yi ta yawo daga al’umma zuwa al’umma, daga masarauta zuwa wata.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Bai bar kowa yă danne su ba; saboda su, ya tsawata wa sarakuna,
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 “Kada ku taɓa shafaffena; kada ku yi wa annabawa lahani.”
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Ya sauko da yunwa a kan ƙasa ya kuma lalace dukan tanadinsu na abinci;
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 ya kuma aiki mutum a gabansu, Yusuf, da aka sayar a matsayin bawa.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 Suka raunana ƙafafunsa da sarƙa aka sa wuyansa cikin ƙarafa,
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 sai abin da ya rigafaɗi ya cika sai da maganar Ubangiji ta tabbatar da shi mai gaskiya.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Sarki ya aika aka kuma sake shi, mai mulkin mutane ya’yantar da shi.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Ya mai da shi shugaban gidansa, mai mulki a bisa dukan abin da ya mallaka,
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 don yă umarci sarakunansa yadda ya ga dama yă kuma koya wa dattawa hikima.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Sa’an nan Isra’ila ya shiga Masar; Yaƙub ya yi zama kamar baƙo a ƙasar Ham.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Ubangiji ya mai da mutanensa suka yi ta haihuwa; ya sa suka yi yawa suka fi ƙarfin maƙiyansu,
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 waɗanda ya juya zukatansu su ƙi mutanensa don su haɗa baki a kan bayinsa.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Ya aiki Musa bawansa, da Haruna, wanda ya zaɓa.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Suka yi mu’ujizansa a cikinsu, abubuwan mamakinsa a cikin ƙasar Ham.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Ya aiko da duhu ya kuma sa ƙasar tă yi duhu, ba domin sun yi tawaye a kan maganarsa ba?
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Ya mai da ruwaye suka zama jini, ya sa kifayensu suka mutu.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Ƙasarsu ta yi ta fid da kwaɗi, waɗanda suka haura cikin ɗakunan kwana na masu mulkinsu.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Ya yi magana, sai tarin ƙudaje suka fito, cinnaku kuma ko’ina a ƙasar.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Ya mai da ruwan samansu ya zama ƙanƙara, da walƙiya ko’ina a ƙasarsu;
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 ya lalace inabinsu da itatuwan ɓaurensu ya ragargaza itatuwan ƙasarsu.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Ya yi magana, sai fāri ɗango suka fito, fāran da ba su ƙidayuwa;
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 suka cinye kowane abu mai ruwan kore a cikin ƙasarsu, suka cinye amfanin gonarsu
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Sa’an nan ya karkashe dukan’yan fari a cikin ƙasarsu, nunan fari na dukan mazantakarsu.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Ya fitar da Isra’ila, ɗauke da azurfa da zinariya, kuma daga cikin kabilansu babu wani da ya kāsa.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Masar ta yi murna sa’ad da suka tafi, saboda tsoron Isra’ila ya fāɗo musu.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Ya shimfiɗa girgije kamar mayafi, da kuma wuta don ta ba su haske da dare.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 Suka roƙa, ya kuwa ba su makware ya kuma ƙosar da su da abinci daga sama.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Ya buɗe dutse, sai ruwa ya ɓulɓulo, kamar kogi ya gudu zuwa cikin hamada.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Ya tuna da alkawarinsa mai tsarki da ya ba wa bawansa Ibrahim.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 Ya fitar da mutanensa da farin ciki, zaɓaɓɓunsa da sowa ta farin ciki;
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 ya ba su ƙasashen al’ummai, suka kuma sami gādon abin da waɗansu sun sha wahala a kai,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 don su kiyaye farillansa su kuma kiyaye dokokinsa. Yabo ga Ubangiji.
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

< Zabura 105 >