< Zabura 102 >

1 Addu’ar mutum mai shan wahala. Sa’ad da ya rasa ƙarfi ya kuma yi makoki a gaban Ubangiji. Ka ji addu’ata, ya Ubangiji; bari kukata ta neman taimako ta zo gare ka.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Kada ka ɓoye fuskarka daga gare ni sa’ad da nake cikin damuwa. Ka juye kunnenka gare ni; sa’ad da na yi kira, ka amsa mini da sauri.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Gama kwanakina sun ɓace kamar hayaƙi; ƙasusuwana suna ƙuna kamar jan wuta.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Zuciyata ta kamu da ciwo ta kuma bushe kamar ciyawa; na manta in ci abinci.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Saboda nishina mai ƙarfi na rame na bar ƙasusuwa kawai.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Ni kamar mujiyar jeji ne, kamar mujiya a kufai.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Na kwanta a faɗake; na zama kamar tsuntsun da yake shi kaɗai a kan rufin ɗaki.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Dukan yini abokan gābana suna tsokanata; waɗanda suke mini ba’a suna amfani da sunana yă zama abin la’ana.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Gama ina cin toka a matsayin abincina ina kuma gauraye abin sha nawa da hawaye
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 saboda fushinka mai girma, gama ka ɗaga ni sama ka yar a gefe.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Kwanakina suna kamar inuwar yamma; na bushe kamar ciyawa.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Amma kai, ya Ubangiji, kana zaune a kursiyinka har abada; sunan da ka yi zai dawwama a dukan zamanai.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Za ka tashi ka kuma ji tausayin Sihiyona, gama lokaci ne na nuna alheri gare ta; ƙayyadadden lokacin ya zo.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Gama duwatsunta suna da daraja ga bayinka; ƙurarta kawai kan sa su ji tausayi.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Al’ummai za su ji tsoron sunan Ubangiji, dukan sarakunan duniya za su girmama ɗaukakarka.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Gama Ubangiji zai sāke gina Sihiyona ya kuma bayyana a ɗaukakarsa.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 Zai amsa addu’ar marasa ƙarfi; ba zai ƙyale roƙonsu ba.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Bari a rubuta wannan don tsara mai zuwa, cewa mutanen da ba a riga an halitta ba za su yabi Ubangiji,
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 “Ubangiji ya duba ƙasa daga wurinsa mai tsarki a bisa, daga sama ya hangi duniya,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 don yă ji nishe-nishen’yan kurkuku yă kuma saki waɗanda aka yanke musu hukuncin mutuwa.”
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 Saboda haka za a furta sunan Ubangiji a Sihiyona yabonsa kuma a Urushalima
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 sa’ad da mutane da mulkoki suka tattaru don su yi wa Ubangiji sujada.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Cikin rayuwata, ya karye ƙarfina; ya gajartar da kwanakina.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Sai na ce, “Kada ka ɗauke ni a tsakiyar kwanakina, ya Allah; shekarunka suna bi cikin dukan zamanai.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 A farkon fari ka kafa tushen duniya, sammai kuma aikin hannuwanka ne.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Za su hallaka, amma za ka ci gaba; duk za su tsufe kamar riga. Kamar riga za ka canja su za a kuwa zubar da su.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Amma kana nan yadda kake, kuma shekarunka ba za su taɓa ƙarewa ba.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 ’Ya’yan bayinka za su zauna a gabanka; zuriyarsu za su kahu a gabanka.”
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

< Zabura 102 >