Karin Magana 8
1 Hikima ba ta yin kira ne? Fahimi ba ya tā da muryarsa ne?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 A ƙwanƙoli a kan hanya, inda hanyoyi suka haɗu, ta ɗauki matsayinta;
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 kusa da ƙofofin shiga cikin birni, a mashigai, ta tā da murya,
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 “Gare ku, ya mutane, nake kira; na tā da muryata ga dukan’yan adam.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Ku da kuke marasa azanci, ku yi hankali; ku da kuke wawaye, ku nemi fahimi.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Ku saurara, gama ina da abubuwa masu darajan da zan faɗa; na buɗe leɓunana don in faɗa abin da yake daidai.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Bakina yana magana abin da yake gaskiya, gama leɓunana sun ƙi mugunta.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Dukan kalmomin bakina suna da adalci; babu waninsu da ya karkace ko kuwa ƙarya ne.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 Ga mai tunani dukansu daidai ne; ba su da laifi ga waɗanda suke da sani.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Ku zaɓi umarnina a maimakon azurfa, sani a maimakon zinariya zalla,
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 gama hikima ta fi lu’ulu’ai daraja, kuma ba abin da kake sha’awa da za a kwatanta da ita.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 “Ni, hikima, ina zama tare da hankali; ina da sani da iya rarrabewa.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 Jin tsoron Ubangiji shi ne ƙin mugunta; ina ƙin girman kai da fariya, halin mugunta da kuma muguwar magana.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Shawara da yin tunani mai kyau nawa ne; ina da fahimi da kuma iko.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Ta wurina sarakuna suke mulki masu mulki kuma suke yin dokokin da suke da adalci;
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 ta wurina sarakuna suke mulki, da kuma dukan manyan mutanen da suke mulkin duniya.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Ina ƙaunar waɗanda suke ƙaunata, kuma waɗanda suke nemana sukan same ni.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Tare da ni akwai wadata da girmamawa, dukiya da wadata masu dawwama.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 ’Ya’yan itacena sun fi zinariya zalla; amfanin gonar da nake bayar ya fi azurfa mafi kyau.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Ina tafiya a hanyar adalci, a kan hanyoyin gaskiya,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 ina ba da wadata ga waɗanda suke ƙaunata ina sa wuraren ajiyarsu su cika.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 “Ubangiji ya kawo ni a matsayi na farko na ayyukansa, kafin ayyukansa na tuntuni;
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 an naɗa ni tun fil azal, daga farko, kafin duniya ta kasance.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Sa’ad da babu tekuna, aka haife ni, sa’ad da babu maɓulɓulai masu ruwa;
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 kafin a kafa duwatsu a wurarensu, kafin tuddai ma, an haife ni,
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 kafin ya yi duniya ko gonaki ko wata ƙurar duniya.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Ina nan sa’ad da ya kafa sammai a wurarensu, sa’ad da ya shata sararin sama a kan fuskar zurfafa,
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 sa’ad da ya kafa gizagizai a bisa ya kuma kafa maɓulɓulan zurfafa daram,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 sa’ad da ya ba wa teku iyakarsa domin kada ruwaye su zarce umarninsa, da kuma sa’ad da ya shata tussan duniya.
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 A lokacin ni ne mai tsara abubuwa a gefensa. Na cika da murna kowace rana, kullum ina farin ciki a gabansa,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 ina farin ciki da dukan duniyarsa ina murna da’yan adam.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 “Yanzu fa,’ya’yana, ku saurare ni; masu albarka ne waɗanda suke kiyaye hanyoyina.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Ku saurari umarnina ku kuma zama masu hikima; kada ku ƙyale ta.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Mai albarka ne wanda ya saurare ni; yana tsaro kullum a ƙofofina, yana jira a ƙofar shigata.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Gama duk wanda ya same ni ya sami rai zai kuma sami tagomashi daga Ubangiji.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Amma duk wanda ya kāsa samuna ya cuci kansa; dukan waɗanda suke ƙina suna ƙaunar mutuwa ke nan.”
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
