Karin Magana 7
1 Ɗana, ka kiyaye kalmomina ka kuma ajiye umarnaina a cikinka.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Ka kiyaye umarnaina za ka kuwa rayu; ka tsare koyarwata kamar ƙwayar idonka.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Ka daure su a yatsotsinka; ka rubuta su a allon zuciyarka.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Ka faɗa wa hikima, “Ke’yar’uwata ce,” ka kuma kira fahimi danginka;
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 za su kiyaye ka daga mazinaciya, daga mace marar aminci da kalmominta masu ɗaukan hankali.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 A tagar gidana na leƙa ta labule mai rammuka.
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 Sai na gani a cikin marasa azanci, na lura a cikin samari, wani matashi wanda ba shi da hankali.
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Yana gangarawa a titi kusa da kusurwarta, yana tafiya a gefen wajen gidanta
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 da magariba, yayinda rana tana fāɗuwa, yayinda duhun dare yana farawa.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Sai ga mace ta fito don ta sadu da shi, saye da riga kamar karuwa shirye kuma don ta yaudare shi.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 (Ba ta jin tsoro, ko kuma kunya, ƙafafunta ba sa zama a gida;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 wani lokaci a titi, wani lokaci a dandali, tana yawo a kowace kusurwa.)
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 Sai ta kama shi ta rungume shi da duban soyayya a fuskarta ta ce,
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “Ina da hadaya ta salama a gida; yau zan cika alkawarina.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Saboda haka na fito don in sadu da kai; na neme ka na kuma same ka!
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Na lulluɓe gadona da lili masu launi dabam-dabam daga Masar.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Na yayyafa turare a gadona da mur, aloyes da kuma kirfa.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Zo, mu sha zurfin ƙauna har safe; bari mu ji wa ranmu daɗi da ƙauna!
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Mijina ba ya gida; ya yi tafiya mai nisa.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Ya ɗauki jakarsa cike da kuɗi ba zai kuwa dawo gida ba sai tsakiyar wata.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Da kalmomin rarrashi ta sa ya kauce; ta ɗauki hankalinsa da sulɓin maganarta.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Nan take, ya bi ta kamar saniyar da za a kai mayanka, kamar wawa zuwa wurin da za a ba shi horo
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 sai da kibiya ta soki hantarsa, kamar tsuntsun da ya ruga cikin tarko, ba tare da sani zai zama sanadin ransa ba.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Yanzu fa,’ya’yana, ku saurare ni; ku kasa kunne ga abin da nake faɗa.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Kada ku bar zuciyarku ta juya zuwa hanyoyinta ko ku kauce zuwa hanyoyinta.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Ta zama sanadin fāɗuwar yawanci; kisan da ta yi ba ta ƙidayuwa.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
