Karin Magana 5
1 Ɗana, ka mai da hankali ga hikimata ka saurara da kyau ga kalmomin basirata,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 don ka ci gaba da yin kome daidai leɓunanka za su adana sani.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Gama leɓunan mazinaciya na ɗigan zuma, maganarta tana da sulɓi fiye da mai;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 amma a ƙarshe tana da ɗaci kamar tafashiya, mai ci kamar takobi mai kaifi biyu.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Ba ta wani tunanin rayuwa; hanyoyinta karkatacce ne, amma ba tă sani ba.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Yanzu fa,’ya’yana, ku saurare ni; kada ku juye daga abin da nake faɗa.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Ku yi nesa da hanyarta, kana ku je kusa da ƙofar gidanta,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 don kada ku ba da ƙarfi mafi kyau ga waɗansu da kuma shekarunku ga wani marar imani,
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 don kada baƙi su yi biki a kan dukiyarku wahalarku ta azurta gidan wani mutum dabam.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 A ƙarshen rayuwarku za ku yi ta nishi, sa’ad da namanku da jikinku suka zagwanye.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Za ku ce, “Me ya sa na ƙi horo! Me ya sa zuciyata ta ƙi gyara!
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Ban yi biyayya da malamaina ba ko in saurari masu koyar da ni.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Na zo gab da hallaka gaba ɗaya a tsakiyar dukan taron.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Ku sha ruwa daga tankinku, ruwa mai gudu daga rijiyarku.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 In maɓulɓulanku suka cika suna malala har waje, rafuffukan ruwanku a dandalin jama’a?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Bari su zama naka kaɗai, don kada ka raba da baƙi.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Bari maɓulɓulanka ya zama mai albarka, bari kuma ka yi farin ciki da matar ƙuruciyarka.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Ƙaunatacciyar mariri, barewa mai kyan gani, bari mamanta su ishe ka kullum, bari ƙaunarta ta ɗauke hankalinka kullum.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Ɗana, me ya sa za ka bari mazinaciya ta ɗauke maka hankali? Don me za ka rungume matar wani?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Gama hanyar mutum a bayyane take a gaban Ubangiji, yana kuma lura da dukan hanyoyinsa.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Ayyukan mugunta na mugun mutum tarko ne gare shi; igiyoyin zunubinsa za su daure shi kankan.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Zai mutu saboda rashin ɗa’a yawan wawancinsa zai sa yă kauce.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
