Ayuba 31

1 “Na yi alkawari da idanuna kada su dubi budurwa da muguwar sha’awa.

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

2 Gama mene ne rabon mutum daga Allah a sama, gādonsa daga Maɗaukaki a sama?

Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

3 Ba masifa ba ne domin mugaye, hallaka kuma ga waɗanda suka yi ba daidai ba?

Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

4 Bai ga hanyoyina ba ne bai ƙirga kowace takawata ba?

Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

5 “In da na yi tafiya cikin rashin gaskiya ko kuma ƙafata ta yi sauri zuwa yin ƙarya,

Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

6 Bari Allah yă auna a kan ma’auni na gaskiya zai kuma san cewa ni marar laifi ne.

- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

7 In takawata ta kauce daga hanya, in zuciyata ta bi abin da idanuna ke so, ko kuma in hannuwana suna da laifi;

dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

8 bari waɗansu su ci abin da na shuka, kuma bari a tuge amfanin gonata.

gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

9 “In sha’awar mace ya shiga mini zuciya, ko kuma na laɓe a ƙofar maƙwabcina,

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

10 sai matata ta niƙa hatsin wani kuma waɗansu maza su kwana da ita.

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

11 Gama wannan zai zama abin kunya, zunubin da za a yi shari’a a kai.

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

12 Wuta ce take ƙuna har ta hallakar; za tă cinye saiwar abin da na shuka ƙurmus.

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

13 “In da na danne wa bayina maza da mata hakkinsu, sa’ad da suke da damuwa da ni,

Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

14 me zan yi lokacin da Allah ya tuhume ni? Me zan ce lokacin da ya tambaye ni?

Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

15 Shi wanda ya yi ni a cikin uwata ba shi ne ya yi su ba? Ba shi ne ya yi mu a cikin uwayenmu ba?

Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

16 “In na hana wa matalauta abin da suke so, ko kuma in sa idanun gwauruwa su yi nauyi don kuka,

Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

17 in na ajiye burodina don kaina kaɗai, ban kuwa ba wa marayu abinci sa’ad da suke jin yunwa,

Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

18 amma tun suna tasowa na lura da su, kamar yadda mahaifi zai lura da ɗa, kuma tun da aka haife ni ina lura da gwauruwa.

Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

19 In da na ga wani yana mutuwa don rashin sutura, ko wani mai bukata da ba shi da riga,

Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

20 kuma zuciyarsa ba tă gode mini ba don na yi masa sutura da gashin tumakina,

Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

21 in na ɗaga hannuna don in cuci maraya, domin na san in na faɗa za a ji ni a wurin masu shari’a,

Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

22 bari hannuna yă guntule daga kafaɗata, bari yă tsinke daga inda aka haɗa shi.

Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

23 Gama ina jin tsoron hallaka daga Allah, kuma domin tsoron ɗaukakarsa ba zan iya yin waɗannan abubuwa ba.

For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

24 “In na dogara ga zinariya ko kuma na ce wa zallan zinariya, ‘Gare ki nake dogara,’

Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

25 in na yi fahariya don yawan dukiyata, arzikin da hannuwana suka samu.

Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

26 In na dubi rana cikin haskenta, ko kuma wata yana tafiyarsa,

Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

27 zuciyata ta jarrabtu gare su a ɓoye, hannuna kuma ya sumbace su.

blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

28 Waɗannan ma za su zama zunubin da za a shari’anta ke nan don zai zama na yi wa Allah na sama rashin aminci.

Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

29 “In na yi murna domin mugun abu ya faru da maƙiyina; ko kuma domin wahala ta same shi,

Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

30 ban bar bakina yă yi zunubi ta wurin la’anta shi ba,

Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

31 in mutanen gidana ba su taɓa cewa, ‘Wane ne bai ƙoshi da naman Ayuba ba?’

Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

32 Ba baƙon da ya taɓa kwana a titi, gama koyaushe ƙofata tana buɗe domin matafiya,

Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

33 in na ɓoye zunubina yadda mutane suke yi, ta wurin ɓoye laifina a cikin zuciyata,

Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

34 domin ina tsoron taron mutane kuma ina tsoron wulaƙancin da dangina za su yi mini, sai na yi shiru kuma ban fita waje ba.

fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

35 (“Kash, da ina da wanda zai ji ni! Na sa hannu ga abin da na faɗa don kāre kaina, bari Maɗaukaki yă amsa mini; bari mai tuhumata da laifi yă yi ƙarata a rubuce.

Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

36 Ba shakka sai in ɗora a kafaɗata, zan aza a kaina kamar rawani.

Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

37 Zan ba shi lissafin duk abin da na taɓa yi; zan zo gabansa kamar ɗan sarki.)

jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

38 “In ƙasata tana kuka da ni kunyoyinta duk sun cika da hawaye,

Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

39 in na kwashe amfaninta ban biya ba ko kuma na kashe masu ita,

dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

40 bari ƙaya ta fito a maimakon alkama ciyawa kuma a maimakon sha’ir.” Maganar Ayuba ta ƙare.

gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.