2 Sama’ila 22
1 Dawuda ya rera wannan waƙa ga Ubangiji, sa’ad da Ubangiji ya cece shi daga hannun dukan abokan gābansa, da kuma daga hannun Shawulu.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Ya ce, “Ubangiji shi ne dutsena, kagarata da kuma mai cetona;
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 Allahna shi ne dutsena. A gare shi nake samun kāriya shi ne garkuwata da kuma ƙahon cetona. Shi ne mafakata, maɓuyata, da mai cetona. Daga mutane masu fitina, ka cece ni.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 “Na kira ga Ubangiji, wanda ya cancanci yabo, na kuwa tsira daga abokan gābana.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Raƙumar ruwan mutuwa sun kewaye ni; raƙumar ruwan hallaka suna cin ƙarfina.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 “A cikin wahalata na yi kira ga Ubangiji; na yi kira ga Allahna. Daga cikin haikalinsa ya saurare muryata; kukata ta zo kunnensa.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Ƙasa ta yi rawa ta kuma girgiza, harsashan sararin sama sun jijjigu; suka yi makyarkyata saboda yana fushi.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Hayaƙi ya taso daga kafaffen hancinsa; harshen wuta mai cinyewa daga bakinsa, garwashi mai ƙuna daga bakinsa.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Ya buɗe sararin sama, ya sauko ƙasa, girgije mai duhu suna ƙarƙashin ƙafafunsa.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Ya hau kerubobi, ya tashi sama; ya yi firiya a fikafikan iska.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Ya mai da duhu abin rufuwarsa gizagizai masu kauri cike da ruwa suka kewaye shi.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Daga cikin hasken gabansa garwashi wuta mai ci ya yi walƙiya.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Ubangiji ya yi tsawa daga sararin sama; aka ji muryar Mafi Ɗaukaka.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Ya harbe kibiyoyi, ya wartsar da abokan gāba, da walƙiya kuma ya sa suka gudu.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 Aka bayyana kwarin teku, tushen duniya suka tonu. A tsawatawar Ubangiji, da numfashinsa mai ƙarfi daga hancinsa.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 “Daga sama ya miƙo hannu ya ɗauke ni, ya tsamo ni daga zurfafa ruwaye.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Ya kuɓutar da ni daga hannun abokin gāba mai iko, daga maƙiyina da suka fi ƙarfina.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Suka auka mini cikin ranar masifata, amma Ubangiji ya kiyaye ni.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Ya fito da ni, ya kai ni wuri mafi fāɗi; ya kuɓutar da ni gama yana jin daɗina.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 “Ubangiji ya sāka mini bisa ga adalcina; bisa ga tsabtar hannuwana ya sāka mini.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Gama na kiyaye hanyoyin Ubangiji; ban yi wani mugun abu da zai juyar da ni daga Allahna ba.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Dukan dokokinsa suna a gabana; ban ƙi ko ɗaya daga umarnansa ba.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 Ba ni da laifi a gabansa na kiyaye kaina daga yin zunubi.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Ubangiji ya sāka mini bisa ga adalcina bisa ga tsarkina a gabansa.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 “Ga masu aminci, kakan nuna kanka mai aminci, ga marasa laifi, kakan nuna kanka marar laifi,
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 ga masu tsarki, kakan nuna musu tsarki. Amma ga masu karkataccen hali, kakan nuna kanka mai wayo.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 Kakan ceci mai tawali’u, amma idanunka suna a kan masu girman kai don ka ƙasƙantar da su.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Ya Ubangiji kai ne fitilata; Ubangiji ya mai da duhuna haske.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Da taimakonka zan iya auka wa rundunar sojoji; tare da Allahna zan iya hawan katanga.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 “Ga Allah dai, hanyarsa cikakkiya ce; maganar Ubangiji babu kuskure. Shi garkuwa ce ga waɗanda suka nemi mafaka a gare shi.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Gama wane ne Allah, in ba Ubangiji ba? Wane ne dutse kuma in ba Allahnmu ba?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Allah ne ya ba ni ƙarfi, ya kuma mai da hanyata cikakkiya.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Ya sa ƙafafuna kamar ƙafafun barewa; ya sa na iya tsayawa a kan duwatsu.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Ya hori hannuwana don yaƙi, hannuwana za su iya tanƙware bakan tagulla.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Ka ba ni garkuwar nasararka; ka sauko don ka sa in sami girma.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Ka fadada hanya a ƙarƙashina domin kada idon ƙafana yă juya.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 “Na fafari abokan gābana, na murƙushe su; ban kuwa juya ba sai da na hallaka su.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Na hallaka su ƙaƙaf, ba kuwa za su ƙara tashi ba, sun fāɗi a ƙarƙashin sawuna.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Ka ba ni ƙarfi don yaƙi; ka sa maƙiyina suka rusuna a ƙafafuna.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Ka sa abokan gābana suka juya a guje, na kuwa hallaka maƙiyina.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Suka nemi taimako, amma babu wanda zai cece su, suka yi kira ga Ubangiji, amma ba a amsa musu ba.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Na murƙushe su, suka yi laushi kamar ƙura; na daka na kuma tattake su kamar caɓi a kan tituna.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 “Ka kuɓutar da ni daga harin mutanena; ka kiyaye ni kamar shugaban al’ummai. Mutanen da ban sansu ba za su kasance a ƙarƙashina,
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 baƙi kuma su na zuwa don su yi mini fadanci; da zarar sun ji ni, sukan yi mini biyayya.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Zukatansu ta karaya; suka fito da rawan jiki daga kagararsu.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 “Ubangiji yana a raye! Yabo ta tabbata ga Dutsena! Ɗaukaka ga Allah, Dutse, Mai Cetona!
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Shi ne Allahn da yake rama mini, wanda ya sa al’ummai a ƙarƙashina,
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 wanda ya kuɓutar da ni daga maƙiyina. Ka ɗaukaka ni bisa maƙiyina; ka kiyaye ni daga hannun mugayen mutane.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Saboda haka, zan yabe ka, ya Ubangiji cikin dukan al’ummai; Zan rera waƙoƙin yabo ga sunanka.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 “Ya ba wa sarkinsa kyakkyawan nasara; ya nuna madawwamiyar ƙauna ga shafaffensa, ga Dawuda da zuriyarsa har abada.”
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
