Sòm 95

1 O vini, annou chante a SENYÈ a! Annou rele fò avèk jwa a wòch ki sove nou an;

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Annou vini devan prezans Li avèk remèsiman, Annou rele fò a Li menm avèk sòm.

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 Paske SENYÈ a se yon gran Bondye, e yon gran wa pi wo ke tout dye yo.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 Nan men (Sila) pwofondè latè yo ye a. Pwent mòn yo osi se pou Li.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 Lanmè a se pou Li, paske se te Li menm ki te fè l. Ak men L, Li te fòme tè sèch la.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Vini, annou fè adorasyon, e annou pwostène. Annou mete ajenou devan SENYÈ ki te fè nou an.

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 Paske se Li menm ki Bondye nou an. Nou se moun patiraj Li ak mouton men Li yo. Jodi a, si nou ta vle tande vwa L,

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 pa fè kè nou vin di tankou nan Meriba, tankou nan jou a Massa nan dezè yo,

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 “lè papa zansèt nou yo te pase M a leprèv. Yo te tante Mwen, malgre yo te deja wè zèv Mwen yo.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Pandan karantan, Mwen te rayi jenerasyon (sila) a e te di: “Yo se yon pèp ki egare nan kè yo. Yo pa rekonèt chemen Mwen yo.”

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 Akoz sa, Mwen te sèmante nan kòlè Mwen, “Anverite, yo p ap antre nan repo Mwen an.”

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»