Sòm 90
1 Yon priyè Moïse; Moun Bondye a. Senyè, se te kote Ou, lakay nou te ye pandan tout jenerasyon yo.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Avan mòn yo te vin parèt, oswa Ou te bay nesans a mond lan avèk tè a, menm pou tout tan e pou tout tan, Ou se Bondye.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Ou fè lòm retounen nan pousyè a, epi di: “Retounen, O pitit a lòm yo.”
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Paske mil ane devan zye Ou se tankou ayè lè l fenk pase, oswa tankou yon veye lannwit lan.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Ou bale yo ale pandan y ap dòmi.
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 Nan maten, yo vin tankou yon chan zèb nèf ki fènk leve. Vè aswè, chan an febli e fennen nèt ale.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 Paske nou fin manje nèt akoz kòlè Ou. E akoz kòlè Ou, nou boulvèse nèt.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Ou te mete inikite nou yo devan Ou. Peche ki kache yo vin parèt nan limyè prezans Ou.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Paske tout jou nou yo pase nan gran kòlè Ou. Ane nou yo ap fini kon souf.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Pou jou lavi nou yo, yo gen swasann-dizan, oswa akoz gwo fòs, katre-ventan. Men ògèy a jou sa yo se sèlman kòve ak tristès. Paske byen vit li prale, e nou vole ale.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Se kilès ki konprann fòs a kòlè Ou a? Avèk gwo kòlè Ou, selon krent ke Ou merite a?
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Pou sa, montre nou jan pou konte jou nou yo, pou nou kab ofri Ou yon kè ki plen sajès.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Lache, O SENYÈ! Konbyen tan sa va ye? Pran sa akè pou kòz sèvitè ou yo!
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 O fè nou satisfè nan maten avèk lanmou dous Ou a, pou nou kab chante ak jwa e fè kè kontan pandan tout jou nou yo.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Fè nou rejwi pou menm kantite jou ke Ou te aflije nou yo, tout ane ke nou te wè mal yo.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Kite zèv Ou yo vin parèt a sèvitè Ou yo, akmajeste Ou a pitit yo.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Kite favè SENYÈ a, Bondye nou an, vini sou nou, epi konfime pou nou menm, zèv men nou yo. Wi, konfime zèv men nou yo.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
