Sòm 6

1 Pou direktè koral la; avèk enstriman ak fil yo sou yon gita uit kòd. Yon sòm David. O SENYÈ, pa repwoche mwen nan kòlè Ou, ni ba m chatiman nan fachez Ou.

Til songmeisteren, med strengleik, etter Sjeminit; ein salme av David. Herre, refs meg ikkje i din vreide og tukta meg ikkje i din harm!

2 Fè m gras, O SENYÈ, paske mwen chagren anpil. Geri mwen, O SENYÈ, paske zo m yo rele anmwey,

Ver meg nådig, Herre, for eg er burtvisna! Læk meg, Herre, for mine bein er skjelvande.

3 epi nanm mwen fè gwo chagren. Men Ou, O SENYÈ, —jiskilè?

Og mi sjæl er storleg skjelvrædd. Og du, Herre, kor lenge?

4 Retounen, O SENYÈ, fè nanm mwen chape. Sove mwen akoz lanmou dous Ou a.

Vend deg um att, Herre, fri ut mi sjæl, frels meg for di miskunn skuld!

5 Paske mò yo pa rele non Ou. Nan andwa kote mò yo ye a, se kilès k ap bay Ou remèsiman? (Sheol h7585)

For i dauden er det ikkje minne um deg; kven vil prisa deg i helheimen? (Sheol h7585)

6 Mwen bouke ak plent ki sòti anndan m. Chak nwit, kabann mwen vin naje ak dlo. Dlo ki sòt nan zye m yo fin gate kabann nan.

Eg er trøytt av mine sukkar; eg bløyter mi seng kvar natt, med mine tåror væter eg mitt lægje.

7 Zye m pouri nèt ak gwo doulè. Yo vin vye nèt akoz tout advèsè mwen yo.

Mitt auga er upptært av hugverk; det er gamalt vorte for alle deira skuld som trengjer meg.

8 Sòti sou mwen, nou tout ki fè mechanste yo, paske SENYÈ a te tande gwo kri mwen.

Vik ifrå meg, alle de som gjer urett! For Herren hev høyrt mitt gråtmål.

9 SENYÈ a te tande demand priyè mwen. SENYÈ a te resevwa lapriyè mwen.

Herren hev høyrt mi audmjuke påkalling, Herren, tek imot mi bøn.

10 Tout lènmi mwen yo va wont e deranje nèt. Yo va vire fè bak sibitman. Yo va vin wont anpil.

Alle mine fiendar skal verta skjemde og storleg forfærde; dei skal venda attende, verta skjemde i ein augneblink.