< Sòm 46 >

1 Yon Sòm a fis a Koré yo, selon Alamot; Yon chanson Bondye se pwotèj nou ak fòs nou, yon sekou ki toujou la nan tan twoub la.
Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
2 Pou sa, nou p ap pè anyen, malgre latè ta chanje e malgre mòn yo ta chape antre nan fon lanmè.
Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
3 Malgre dlo li yo ta fè laraj e kimen, malgre mòn yo souke nan anfle ak ògèy yo. Tan
om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. (Sela)
4 Genyen yon rivyè ak flèv li yo ki fè kè vil Bondye a kontan; lye sen a kote Pi Wo a demere a.
En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
5 Bondye nan mitan li. Li p ap deplase menm. Bondye va ede li vin parèt nan maten.
Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
6 Nasyon yo te fè gwo boulvèsman. Wayòm yo te souke. Li te leve vwa l e latè te fonn.
Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
7 SENYÈ dèzame yo avèk nou. Bondye Jacob la se sitadèl nou.
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)
8 Vini, gade byen zèv a SENYÈ yo ki gwo dega Li fè nan tout latè.
Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
9 Li fè lagè yo sispann jis rive nan ekstremite latè. Li kase banza a, e koupe lans lan an de bout. Li brile cha yo avèk dife.
Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
10 “Kanpe la e konnen ke se Mwen menm ki Bondye. Mwen va leve wo pami nasyon yo. Mwen va leve wo sou tè a.”
Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.
11 SENYÈ dèzame yo avèk nou. Bondye Jacob la se sitadèl nou. Tan
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)

< Sòm 46 >