< Sòm 23 >

1 Yon sòm David Bondye se bèje mwen; mwen p ap janm manke anyen.
(En salme af David.) HERREN er min Hyrde, mig skal intet fattes,
2 Li fè m kouche nan patiraj vèt yo. Li mennen m akote dlo pezib yo.
han lader mig ligge på grønne Vange. Til Hvilens Vande leder han mig, han kvæger min Sjæl,
3 Li restore nanm mwen. Li gide mwen nan chemen ladwati yo, akoz non sen Li an.
han fører mig ad rette Veje for sit Navns Skyld.
4 Malgre mwen ta mache nan vale lonbraj lanmò a, mwen p ap pè okenn mal, paske Ou avè m. Baton Ou avèk kwòk Ou fè m gen konfyans.
Skal jeg end vandre i Dødsskyggens Dal, jeg frygter ej ondt; thi du er med mig, din Kæp og din Stav er min Trøst.
5 Ou ranje yon tab devan mwen nan prezans lènmi mwen yo. Ou onksyone tèt mwen avèk lwil. Tas mwen fin debòde nèt.
I mine Fjenders Påsyn dækker du Bord for mig, du salver mit Hoved med Olie, mit Bæger flyder over.
6 Anverite, bonte Ou avèk lanmou dous Ou va swiv mwen pou tout jou lavi mwen yo, E mwen va viv lakay SENYÈ a jis pou tout tan.
Kun Godhed og Miskundhed følger mig alle mine Dage, og i HERRENs Hus skal jeg bo gennem lange Tider.

< Sòm 23 >