< Sòm 144 >

1 Yon Sòm David Beni se SENYÈ a, wòch mwen an, ki enstwi men m pou fè lagè, ak dwèt mwen pou batay.
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 Lanmou dous mwen e sitadèl mwen an, Fòterès mwen ak liberatè mwen an, Boukliye mwen an nan (sila) mwen kache a, Ki soumèt pèp mwen an anba m.
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 O SENYÈ, se kisa lòm nan ye pou Ou panse a li? Oswa fis a lòm nan pou Ou panse a Li?
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 Lòm se tankou yon sèl souf. Jou li yo se tankou yon lonbraj k ap pase.
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 Bese syèl Ou yo, O SENYÈ e desann. Touche mòn yo pou yo kab fè lafimen.
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 Fè parèt eklè pou gaye yo. Voye flèch Ou pou mete yo nan konfizyon.
La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
7 Lonje men Ou soti anwo. Fè m sekou! Delivre m sòti nan gwo dlo yo, nan men etranje yo ak
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 bouch kap pale manti yo e men dwat a (sila) ki se men dwat a manti yo.
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
9 Mwen va chante yon chan tounèf a Ou menm, O Bondye; Sou ap dis kòd yo, mwen va chante lwanj a Ou menm,
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
10 Ki konn sove wa yo, ki fè David, sèvitè Li a, chape de nepe lanmò a.
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Fè m sekou e delivre m de men a etranje yo, Bouch a (sila) ki pale desepsyon yo, e men dwat a (sila) ki men dwat a manti yo.
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
12 Kite fis nou yo nan jenès yo parèt tankou plant ki fin grandi, e fi nou yo tankou pilye taye ki pou ta embeli yon palè wayal.
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
13 Kite depo nou yo toujou plen, nan bay tout kalite pwodwi. Kite twoupo nou yo pwodwi dè milye e dè di milye nan chan nou yo.
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
14 Kite bèf nou yo ka pote gwo chaj. Pou nou pa gen kase kay, ni kouri kite, e nanpwen moun k ap rele “anmwey” nan lari nou yo.
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
15 A la beni pèp ki ranje konsa beni! A la beni pèp ki gen Bondye pou SENYÈ yo beni.
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

< Sòm 144 >