Sòm 132
1 Yon chan pou monte vè tanp lan. Sonje, SENYÈ, pou koz David, ak tout soufrans li an,
En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
2 jan li te sèmante a SENYÈ a, e te fè ve a Toupwisan a Jacob la:
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
3 Anverite, mwen p ap antre lakay mwen, ni kouche sou kabann mwen;
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
4 mwen p ap kite zye m dòmi, ni pòpyè zye m fèmen,
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 jiskaske m jwenn yon kote pou SENYÈ a, yon abitasyon pou Toupwisan a Jacob la.
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 Men koute, nou te tande koze sa a nan Éphrata, nou te twouve l nan plèn Jaar a.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
7 Annou antre nan abitasyon Li a. Annou fè adorasyon kote machpye twòn Li an ye a.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
8 Leve, O SENYÈ, vini nan plas repo Ou a, Ou menm avèk lach fòs Ou.
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
9 Kite prèt Ou yo abiye nan ladwati, e kite fidèl Ou yo chante ak lajwa.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
10 Pou koz David, sèvitè Ou a, pa vire fas kont onksyone Ou a.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 SENYÈ a te sèmante a David anverite. Sou (sila) Li p ap fè bak: “Nan fwi a kò Ou, mwen va etabli sou twòn Ou.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 Si fis ou yo kenbe akò Mwen ak temwayaj ke Mwen va enstwi yo, fis pa yo tou va chita sou twòn Ou an jis pou tout tan.”
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
13 Paske SENYÈ a te chwazi Sion. Li te vle l pou abitasyon Li.
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
14 “Sa se plas repo Mwen, jis pou tout tan. Isit la Mwen va rete, paske Mwen te vle sa.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
15 Mwen va beni pwovizyon li ak abondans. Mwen va satisfè malere li yo ak pen.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
16 Anplis, Mwen va abiye prèt li yo ak Sali, e fidèl li yo va chante byen fò ak lajwa.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
17 La Mwen va koze kòn a David la boujonnen pou l parèt. Mwen te prepare yon lanp pou onksyone pa M nan.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 Lènmi li yo, Mwen va abiye yo ak wont. Men sou li menm, kouwòn li an va briye.”
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
