< Sòm 124 >

1 Yon Sòm pou monte vè tanp lan. Yon Sòm David. Si se pa t SENYÈ a ki te pou nou, kite Israël di koulye a,
En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
2 Si se pa t SENYÈ a ki te pou nou, lè lezòm te leve kont nou yo,
hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
3 Alò, yo t ap gen tan fin vale nou tou vivan, lè kòlè yo te limen kont nou an.
da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
4 Nan lè sa a, dlo yo t ap fin anglouti nou nèt. Kouran dlo yo ta fin pase sou nanm nou.
da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
5 Nan lè sa a, dlo anraje yo t ap fin pase sou nanm nou.
da var de gått over vår sjel de stolte vann.
6 Beni se SENYÈ a, ki pa t livre nou pou chire nan dan yo.
Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
7 Nanm nou gen tan fin chape tankou yon zwazo ki sòti nan pèlen a moun k ap fè lachas yo. Pèlen an fin kase e nou chape.
Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
8 Sekou nou se nan non SENYÈ a, ki te fè syèl la ak tè a.
Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

< Sòm 124 >