< Sòm 121 >
1 Yon Sòm pou monte vè tanp lan Mwen leve zye m vè mòn yo. Se kibò sekou mwen va sòti?
En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
2 Sekou m sòti nan SENYÈ a, ki te fè syèl la ak tè a.
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3 Li p ap kite pye ou chape. (Sila) ki kenbe ou a p ap kabicha, ni dòmi.
Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
4 Gade byen, (Sila) ki kenbe Israël p ap kabicha, ni Li p ap dòmi.
Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 SENYÈ a se gadyen ou. SENYÈ a se lonbraj a men dwat ou.
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
6 Solèy p ap frape ou lajounen, ni lalin pandan lannwit.
Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
7 SENYÈ a va pwoteje ou de tout mal. Li va kenbe nanm ou.
Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
8 Li va pwoteje ou lè ou sòti ak lè ou antre, depi nan moman sa a e jis rive pou tout tan.
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.