Sòm 116

1 Mwen renmen SENYÈ a, paske Li tande vwa m, avèk siplikasyon mwen yo.

Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

2 Akoz Li te panche zòrèy Li bò kote m, pou sa, mwen va rele non Li pandan tout tan ke m viv.

For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.

3 Kòd lanmò yo te antoure m, e laperèz fòs lanmò te vini sou mwen. Mwen te jwenn twoub ak gwo tristès. (Sheol h7585)

Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)

4 Alò, mwen te rele non SENYÈ a. O SENYÈ, mwen sipliye Ou, sove lavi mwen!

Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

5 Ranpli ak gras ak ladwati, se SENYÈ a. Wi, Bondye nou an plen ak mizerikòd.

Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.

6 SENYÈ a toujou pwoteje moun senp yo. Mwen te abese mwen nèt e Li te sove mwen.

Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.

7 Reprann repo ou, O nanm mwen, paske Bondye te aji nan bonte Li avèk ou.

Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.

8 Paske Ou te delivre nanm mwen devan lanmò, zye m pou m pa kriye, pye m pou m pa glise tonbe.

For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.

9 Mwen va mache devan SENYÈ a nan peyi moun vivan an.

Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

10 Mwen te kwè, pou sa mwen te di: “Mwen te vrèman aflije.”

Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.

11 Mwen te di nan mitan gwo twoub mwen yo: “Tout moun se mantè”.

Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.

12 Kisa mwen kapab bay a SENYÈ a Pou tout bonte Li anvè mwen?

Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?

13 Mwen va leve wo koup sali a, e rele non SENYÈ a.

Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

14 Mwen va peye tout ve mwen yo anvè SENYÈ a. Wi, nan prezans tout pèp Li a!

Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.

15 Byen chè nan zye SENYÈ a, se lanmò a fidèl Li yo.

Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.

16 O SENYÈ, anverite, mwen se sèvitè Ou. Mwen se sèvitè Ou, fis a sèvant Ou an. Ou fin lache kòd mwen yo.

Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.

17 A Ou menm, mwen va ofri yon sakrifis remèsiman, e va rele sou non SENYÈ a.

Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.

18 Mwen va peye ve mwen yo a SENYÈ a. Wi, kite l fèt nan prezans a tout pèp Li a!

Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,

19 Nan lakou lakay SENYÈ a, nan mitan nou menm, O Jérusalem, Louwe SENYÈ a!

i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!