< Sòm 110 >
1 Yon Sòm David SENYÈ a di a Senyè mwen an: “Chita bò kote men dwat Mwen Jiskaske Mwen fè ènmi Ou yo vin yon machpye pou Ou.”
Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
2 SENYÈ a va lonje baton wayal Ou a soti nan Sion e di: “Se pou ou renye nan mitan ènmi Ou yo”.
Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!
3 Pèp Ou a va sèvi ak bòn volonte nan jou pouvwa Ou yo. Yo parèt an sentete, soti nan zantray maten an; ak jennes Ou, tankou lawouzaj gran maten an.
Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.
4 SENYÈ a fin sèmante. Li p ap chanje panse L: “Ou se yon prèt jis pou tout tan selon lòd Melchisédek.”
Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.
5 SENYÈ a sou men dwat ou. Li va kraze wa yo nan jou kòlè Li a.
Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.
6 Li va jije pami nasyon yo. Li fè gwo pil kadav yo, Li va brize tèt a chèf tout latè a.
Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.
7 Li va bwè nan flèv pandan L an wout; konsa, Li va leve tèt Li wo.
Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.