< Sòm 109 >

1 Pou direktè koral la; Yon Sòm David O Bondye lwanj mwen an, pa rete an silans!
Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
2 Paske yo te ouvri bouch desepsyon ak mechanste a kont mwen. Yo te pale kont mwen avèk yon lang k ap manti.
For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
3 Anplis, yo te antoure mwen avèk pawòl ki plen rayisman E yo te goumen kont mwen san koz.
Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
4 An echanj pou lanmou m, yo te aji kon akizatè mwen; men mwen toujou ap priye.
Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
5 Konsa, yo te rekonpanse mwen mal pou byen ak rayisman pou lanmou m.
dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
6 Plase yon nonm mechan sou li e kite yon akizatè kanpe sou men dwat Li.
Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
7 Lè l fin jije, kite li sòti koupab e kite lapriyè li devni peche.
Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
8 Kite jou li yo vin mwens. Kite yon lòt moun pran pozisyon li.
Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
9 Kite pitit li yo rete san papa, e kite madanm li vin vèv.
Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
10 Kite pitit li yo mache egare, e mande nan lari. Kite yo chache yo nan kay kraze a kote yo rete.
Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
11 Kite moun li dwe, sezi tout sa li posede e etranje yo piyaje tout sa li pwodwi.
Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
12 Kite l rive ke nanpwen moun ki pou ofri li lanmou dous, Ni okenn moun ki pou fè gras a òfelen li yo.
Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
13 Kite desandan li yo koupe retire nèt. Nan jenerasyon ki swiv yo, kite non yo efase nèt.
Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
14 Kite inikite a papa zansèt li yo vin sonje devan SENYÈ a, E pa kite peche a manman l yo vin efase.
Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
15 Kite yo devan SENYÈ a tout tan pou L koupe retire memwa yo sou latè,
Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
16 akoz li pa t sonje montre lanmou dous, men te pèsekite e te aflije malere a, ak (sila) ki dekouraje nan kè l la, pou l mete yo a lanmò.
av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
17 Anplis, li te renmen bay madichon. Konsa, madichon an te retounen sou li. Li pa t renmen beni. Konsa, sa te rete lwen l.
Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
18 Men li te abiye li menm ak madichon tankou vètman, e sa te fonse nan kò l tankou dlo, tankou lwil, sa rive nan zo li.
Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
19 Kite sa rive li tankou yon vètman k ap sèvi pou kouvri kò l, paske sentiwon sa a ap toujou mare l.
Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
20 Kite SENYÈ a bay sa kon rekonpans akizatè mwen yo, ak (sila) ki pale mal kont nanm mwen yo.
Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
21 Men Ou menm, O Bondye, SENYÈ a, aji dousman avè m pou koz a non Ou. Akoz lanmou dous Ou a bon, delivre m,
Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
22 paske mwen aflije e malere. Kè m blese anndan m.
For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
23 Mwen ap pase tankou yon lonbraj ki vin long. Mwen souke retire tankou krikèt volan.
Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
24 Jenou m vin fèb nan fè jèn e chè m vin mèg, san grès.
Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
25 Mwen menm, anplis, te vin yon repwòch a yo menm. Lè yo wè m, yo souke tèt yo.
Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
26 Fè m sekou, O SENYÈ, Bondye mwen an. Sove mwen selon lanmou dous Ou a.
Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
27 Konsa, ya konnen ke sa te fèt pa men Ou, ke se Ou menm, SENYÈ a, ki te fè l.
so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
28 Kite yo menm bay madichon sou mwen, men pou Ou menm, bay benediksyon. Lè yo leve, yo va wont, men sèvitè Ou a va fè kè kontan.
Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
29 Kite akizatè mwen yo vin abiye ak dezonè. Kite yo kouvri yo menm ak pwòp wont yo tankou se avèk yon manto.
Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
30 Avèk bouch mwen, mwen va bay anpil remèsiman a SENYÈ a. Nan mitan gwo foul la, mwen va louwe Li.
Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
31 Paske Li kanpe kote men dwat malere a pou sove li de men a (sila) ki jije nanm li yo.
For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.

< Sòm 109 >