< Sòm 102 >

1 Koute lapriyè mwen, O SENYÈ! Epi kite kri sekou mwen rive bò kote Ou.
Bøn af en elendig, naar hans Kraft svigter, og han udøser sin Klage for HERREN.
2 Pa kache figi Ou sou mwen nan jou gwo twoub mwen an; Panche zòrèy Ou bò kote m. Nan jou ke m rele Ou a, reponn mwen vit.
HERRE, lyt til min Bøn, lad mit Raab komme til dig,
3 Paske jou m yo te manje nèt nan lafimen, e zo m te chofe tankou yon chemine.
skjul dog ikke dit Aasyn for mig; den Dag jeg stedes i Nød, bøj da dit Øre til mig; naar jeg kalder, saa skynd dig og svar mig!
4 Kè m fin frape tankou zèb. Li fennen nèt. Anverite, mwen bliye manje pen mwen.
Thi mine Dage svinder som Røg, mine Ledemod brænder som Ild;
5 Akoz gwo bri kri mwen yo, zo m yo kole sou chè m.
mit Hjerte er svedet og visnet som Græs, thi jeg glemmer at spise mit Brød.
6 Mwen sanble ak yon grangozye nan dezè. Mwen tankou yon frize nan gran savann.
Under min Stønnen klæber mine Ben til Huden;
7 Mwen kouche zye tou louvri. Mwen tankou yon zwazo izole sou twati kay la.
jeg ligner Ørkenens Pelikan, er blevet som Uglen paa øde Steder;
8 Lènmi m yo repwoche m tout lajounen. (Sila) ki moke m yo sèvi ak non mwen kon madichon.
om Natten ligger jeg vaagen og jamrer saa ensom som Fugl paa Taget;
9 Paske mwen te manje sann kon pen e mele bwason m ak dlo zye m,
mine Fjender haaner mig hele Dagen; de, der spotter mig, sværger ved mig.
10 akoz endiyasyon avèk kòlè Ou. Ou te leve m wo e te jete m lwen.
Thi Støv er mit daglige Brød, jeg blander min Drik med Taarer
11 Jou m yo tankou yon lonbraj ki vin long. Mwen vin fennen tankou zèb.
over din Harme og Vrede, fordi du tog mig og slængte mig bort;
12 Men Ou menm, O SENYÈ, Ou dire jis pou tout tan E non Ou jis a tout jenerasyon yo.
mine Dage hælder som Skyggen, som Græsset visner jeg hen.
13 Ou va leve pou fè pitye sou Sion, paske se lè pou fè li gras. Lè apwente a fin rive l.
Men du troner evindelig, HERRE, du ihukommes fra Slægt til Slægt;
14 Anverite, sèvitè Ou yo twouve plezi nan wòch li yo. Yo plen tristès akoz pousyè li.
du vil rejse dig og forbarme dig over Zion, naar Naadens Tid, naar Timen er inde;
15 Pou sa, nasyon yo va krent non SENYÈ a, e tout wa latè yo va krent glwa Ou.
thi dine Tjenere elsker dets Sten og ynkes over dets Grushobe.
16 Paske se SENYÈ a ki te ranfòse Sion. Li te parèt nan glwa Li.
Og HERRENS Navn skal Folkene frygte, din Herlighed alle Jordens Konger;
17 Li te prete atansyon a lapriyè malere yo, e pa t meprize priyè yo.
thi HERREN opbygger Zion, han lader sig se i sin Herlighed;
18 Sa va ekri pou jenerasyon k ap vini an. Pou yon pèp ki poko kreye kapab bay lwanj a SENYÈ a.
han vender sig til de hjælpeløses Bøn, lader ej deres Bøn uænset.
19 Li te gade anba soti nan wotè sen Li an. Soti nan syèl la, SENYÈ a te veye sou latè,
For Efterslægten skal det optegnes, et Folk, der skal fødes, skal prise HERREN;
20 pou tande vwa plenyen a prizonye a, pou mete an libète (sila) ki te kondane a lanmò yo,
thi han ser ned fra sin hellige Højsal, HERREN skuer ned fra Himmel til Jord
21 Pou lezòm ta kab pale sou non SENYÈ a nan Sion, e bay lwanj Li nan Jérusalem,
for at høre de fangnes Stønnen og give de dødsdømte Frihed,
22 pandan pèp yo rasanble ansanm ak wayòm yo, pou sèvi SENYÈ a.
at HERRENS Navn kan forkyndes i Zion, hans Pris i Jerusalem,
23 Li fin febli fòs mwen nan chemen an. Li rakousi nonb de jou mwen yo.
naar Folkeslag og Riger til Hobe samles for at tjene HERREN.
24 Mwen te di: “O Bondye mwen an, pa rache m nan mitan jou mwen yo. Ane pa Ou yo dire pandan tout jenerasyon yo.
Han lammed min Kraft paa Vejen, forkorted mit Liv.
25 Depi tan ansyen yo, Ou te fonde latè, e syèl yo se zèv lamen Ou yo.
Jeg siger: Min Gud, tag mig ikke bort i Dagenes Hælvt! Dine Aar er fra Slægt til Slægt.
26 Malgre yo peri, Ou menm va rete toujou. Wi, tout bagay nan yo va vin epwize tankou yon vètman. Tankou rad, Ou va chanje yo, e yo va chanje.
Du grundfæsted fordum Jorden, Himlene er dine Hænders Værk;
27 Men Ou menm, se menm jan an Ou ye. Ane pa Ou yo p ap janm fini.
de falder, men du bestaar, alle slides de op som en Klædning;
28 Pitit a sèvitè Ou yo va kontinye, e desandan pa yo va etabli devan Ou.”
som Klæder skifter du dem; de skiftes, men du er den samme, og dine Aar faar aldrig Ende! Dine Tjeneres Børn fæster Bo, deres Sæd skal bestaa for dit Aasyn.

< Sòm 102 >