< Pwovèb 7 >
1 Fis mwen an, kenbe pawòl mwen yo e kache kòmandman mwen yo anndan ou.
Mein Kind, behalte meine Rede und verbirg meine Gebote bei dir.
2 Kenbe kòmandman mwen yo pou viv, ak enstriksyon mwen yo kon de grenn zye nan tèt ou.
Behalte meine Gebote, so wirst du leben, und mein Gesetz wie deinen Augapfel.
3 Mare yo sou dwèt ou; ekri yo sou tablo a kè ou.
Binde sie an deine Finger; schreibe sie auf die Tafel deines Herzens.
4 Di a sajès: “Se ou ki sè mwen,” e rele sajès pi bon zanmi ou,
Sprich zur Weisheit: “Du bist meine Schwester”, und nenne die Klugheit deine Freundin,
5 Pou li kab anpeche ou ale jwenn ak yon fanm adiltè; yon fanm etranje a ki fè flate ak pawòl li.
daß du behütet werdest vor dem fremden Weibe, vor einer andern, die glatte Worte gibt.
6 Paske bo fenèt lakay mwen, mwen te gade nan fant fenèt mwen an.
Denn am Fenster meines Hauses guckte ich durchs Gitter
7 Konsa, mwen te wè pami moun sòt yo, e te rekonèt pami jenn yo, yon jennonm ki te manke bon sans;
und sah unter den Unverständigen und ward gewahr unter den Kindern eines törichten Jünglings,
8 ki t ap pase nan lari a toupre kwen kay fanm nan. Konsa, li pran chemen pou rive lakay li,
der ging auf der Gasse an einer Ecke und trat daher auf dem Wege bei ihrem Hause,
9 nan solèy kouche a, nan aswè, nan mitan lannwit ak nan fènwa.
in der Dämmerung, am Abend des Tages, da es Nacht ward und dunkel war.
10 Epi gade, yon fanm vin pwoche li abiye kon pwostitiye ak riz nan kè l.
Und siehe, da begegnete ihm ein Weib im Hurenschmuck, listig,
11 Li parèt plen kouraj nan rebelyon li. Pye li pa rete lakay li.
wild und unbändig, daß ihr Füße in ihrem Hause nicht bleiben können.
12 Koulye a nan lari yo, koulye a nan plas yo, lap kache tan nan tout kwen.
Jetzt ist sie draußen, jetzt auf der Gasse, und lauert an allen Ecken.
13 Konsa, li sezi li, bo li; e ak figi byen ranje, li di li:
Und erwischte ihn und küßte ihn unverschämt und sprach zu ihm:
14 “Mwen te prèt pou ale fè ofrann lapè yo. Se jodi a, mwen fin peye ve mwen yo.
Ich habe Dankopfer für mich heute bezahlt für meine Gelübde.
15 Konsa, mwen te vin rankontre ou, pou jwenn prezans ou; e konsa, mwen te twouve ou.
Darum bin herausgegangen, dir zu begegnen, dein Angesicht zu suchen, und habe dich gefunden.
16 Mwen byen ranje kabann mwen ak kouvèti; avèk bèl dra Égypte yo.
Ich habe mein Bett schön geschmückt mit bunten Teppichen aus Ägypten.
17 Mwen te flite kabann nan ak pafen flè jasmen, lwil womaren ak kanèl.
Ich habe mein Lager mit Myrrhe, Aloe und Zimt besprengt.
18 Vini, annou bwè ladann e fè lanmou jis rive nan maten. Annou fè kè nou kontan ak doudous nou yo.
Komm, laß und buhlen bis an den Morgen und laß und der Liebe pflegen.
19 Paske mari m pa lakay la; li ale nan yon gran vwayaj.
Denn der Mann ist nicht daheim; er ist einen fernen Weg gezogen.
20 Li te pran yon sak lajan avè l. Jis rive nan plèn lin, l ap retounen lakay.”
Er hat den Geldsack mit sich genommen; er wird erst aufs Fest wieder heimkommen.
21 Ak anpil ankourajman, li atire li; avèk lèv a flatè, li sedwi li.
Sie überredete ihn mit vielen Worten und gewann ihn mit ihrem glatten Munde.
22 Sibitman, li swiv li tankou yon bèf k ap monte labatwa, tankou moun sòt kab mache rive nan ne koulan an.
Er folgt ihr alsbald nach, wie ein Ochse zur Fleischbank geführt wird, und wie zur Fessel, womit man die Narren züchtigt,
23 Jiskaske yon flèch frennen li nan fwa l; tankou yon zwazo k ap fè vit pou rive nan pèlen. Se konsa, li pa konnen ke sa va koute lavi li.
bis sie ihm mit dem Pfeil die Leber spaltet; wie ein Vogel zum Strick eilt und weiß nicht, daß es ihm sein Leben gilt.
24 Alò, pou sa, fis yo, koute mwen e okipe pawòl a bouch mwen yo.
So gehorchet mir nun, meine Kinder, und merket auf die Rede meines Mundes.
25 Pa kite kè ou vire akote nan chemen li yo! Pa vin antre egare nan wout li yo!
Laß dein Herz nicht weichen auf ihren Weg und laß dich nicht verführen auf ihrer Bahn.
26 Paske, anpil se viktim ke li deja jete anba yo; e anpil se sila ki te mouri akoz li.
Denn sie hat viele verwundet und gefällt, und sind allerlei Mächtige von ihr erwürgt.
27 Lakay li nan wout Sejou mò yo, k ap desann nan chanm lanmò yo. (Sheol )
Ihr Haus sind Wege zum Grab, da man hinunterfährt in des Todes Kammern. (Sheol )