< Pwovèb 5 >
1 Fis mwen an, fè atansyon a sajès mwen, apiye zòrèy ou vè bon konprann mwen;
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 pou ou kab kenbe sajès e pou lèv ou ka konsève konesans.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Paske lèv a fanm adiltè a degoute siwo, e pale li pi dous pase lwil;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 men a lafen, li vin anmè pase kou fyèl, epi file kon yon nepe ki koupe de bò.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5 Pye li yo desann vè lanmò e pa li yo kenbe fèm nan chemen Sejou mò yo. (Sheol )
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol )
6 Li pa reflechi sou pa lavi a; vwa li yo pa stab; li pa rekonèt bagay sa a.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Alò, fis mwen yo, koute mwen, e pa bliye pawòl a bouch mwen yo.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Kenbe wout ou byen lwen li, e pa pwoche toupre pòt lakay li.
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Oswa ou va bay fòs ou a lòt yo ak ane ou yo a mechan an.
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Konsa, etranje yo va ranpli ak fòs ou, e byen yo ke ou te ranmase ak swè ou, va rive lakay a yon etranje.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Epi ou va plenyen nan gòj lè dènye moman lavi ou rive, lè chè ou ak kò ou fin manje nèt.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Ou va di: “Ki jan mwen te rayi enstriksyon! Ak “Ki jan kè m te rayi repwòch!
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Mwen pa t koute vwa a sa yo kap enstwi m yo, ni mwen pa t panche zòrèy mwen vè mèt mwen yo.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Mwen te prèt pou fini nèt nan mitan asanble a ak kongregasyon an.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Bwè dlo nan pwòp sitèn pa ou e dlo fre nan pwi pa ou.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Èske sous ou yo dwe dispèse nan peyi etranje, kòn vwa dlo k ap kouri nan lari yo?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Kite yo pou ou sèl, e pa pou etranje yo avèk ou yo.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Kite fontèn dlo ou a rete beni, e rejwi ou nan madanm a jenès ou a.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Tankou yon sèf amourez ak yon bich elegan, kite tete li yo satisfè ou tout tan. Rete debòde nèt ak lanmou li.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Paske poukisa fis mwen an, ou ta dwe renmen ak yon fanm adiltè, e anbrase lestonmak a yon etranje?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Paske chemen a yon nonm se devan zye a SENYÈ a, e Li veye tout pa li yo.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Pwòp inikite a mechan an va kaptire li. Li va kole nan kòd a pwòp peche pa li.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Li va mouri akoz mank enstriksyon, e nan grandè foli li, li va vin egare.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.