Pwovèb 29
1 Yon nonm ki fè tèt di apre anpil repwòch va vin kraze sibitman san remèd.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Lè moun dwat yo vin ogmante, pèp la rejwi; men lè yon moun mechan gouvène, pèp la jemi.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Yon nonm ki renmen sajès fè papa l kontan; men sila ki pase tan l ak pwostitiye yo gate byen li.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Avèk jistis, wa a fè tout peyi a vin estab; men yon nonm ki aksepte kòb anba tab boulvèse li.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Yon nonm ki flate vwazen li ap ouvri filè pou pla pye li.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Pa transgresyon yon nonm mechan vin pran nan pyèj nèt; men moun dwat la va chante e rejwi.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Moun ladwati a gen kè pou dwa malere; men mechan an pa menm konprann afè sa a.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Mokè yo, fè gwo vil la pran dife; men moun saj yo kalme kòlè.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Lè yon nonm saj gen yon kont ak yon moun san konprann, moun san konprann nan anraje oswa ri, e nanpwen repo.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Moun k ap vèse san rayi inosan an; men moun dwat yo pwoteje lavi li.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Moun san konprann toujou fache; men yon nonm saj kenbe tèt li anba kontwòl.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Si gouvènè a prete atansyon a manti, tout minis li yo va vin mechan.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Malere a ak opresè a gen yon bagay ki sanble; se SENYÈ a ki mete limyè nan zye tou de.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Si yon wa jije pòv yo ak verite, twòn li va etabli jis pou tout tan.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Baton ak repwòch bay sajès; men timoun ki fè sa li pito a mennen wont sou manman l.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Lè mechan yo vin plis, transgresyon yo ogmante; men moun dwat yo va wè tonbe yo.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Korije fis ou e li va ba ou rekonfò; anplis, li va bay nanm ou gwo plezi.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Kote nanpwen vizyon, pèp la san fren; men byen kontan se sila ki kenbe lalwa a.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Pawòl sèl p ap ka enstwi yon esklav; paske malgre li konprann, li p ap reponn.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Èske ou wè yon nonm ki pale vit san reflechi? Gen plis espwa pou moun fou a pase li menm.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Sila ki byen swaye esklav li depi li piti a, nan lafen, twouve yon fis.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Yon nonm an kòlè pwovoke konfli e yon nonm ki plen fachèz fè anpil tò.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Ògèy a yon nonm va mennen li ba; men yon lespri enb va jwenn respè.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Sila ki fè konplo ak yon volè rayi pwòp lavi li; li pran sèman an men li pa pale anyen.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Lakrent a lòm mennen yon pèlen; men sila ki mete konfyans li nan SENYÈ a va leve wo.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Gen anpil moun k ap chache favè a sila ki gouvène a; men lajistis pou lòm va sòti nan SENYÈ a.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Tankou yon nonm enjis abominab a moun dwat, yon nonm ladwati abominab a mechan yo.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
