< Pwovèb 27 >
1 Pa vin ògeye sou bagay demen, paske ou pa konnen kisa yon jou ka pote.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Kite yon lòt moun ba ou lwanj, e pa fè ak pwòp bouch ou. Kite l fèt pa yon ou pa konnen, e pa de pwòp lèv ou.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Yon gwo wòch lou ak sab gen pwa; men moun ensanse k ap anmède a pi lou pase yo tou de.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Fachez rèd fè move. Kòlè se yon inondasyon. Men se kilès ki ka kanpe devan jalouzi.
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Repwòch ki klè pi bon pase lanmou ki kache.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Fidèl se blese a yon zanmi; men twonpri se bo a yon ènmi.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Moun vant plen rayi siwo myèl; men pou sila ki grangou, nenpòt bagay anmè vin dous.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Tankou yon zwazo ki egare nich li, se konsa yon nonm ki mache lwen kay li.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Lwil ak pafen fè kè kontan; se konsa konsèy a yon nonm dous pou zanmi li.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Pa abandone pwòp zanmi ou, ni zanmi a papa ou. Pa ale lakay frè ou nan jou malè ou. Pi bon se yon vwazen toupre pase yon frè ki byen lwen.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Sèvi ak sajès, fis mwen, e fè kè m kontan pou m kab reponn sila ki repwoche mwen an.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Yon nonm ki saj wè mal e li kache kò l; men sila ki fou a avanse pou peye pri a.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Pran vètman li lè l sèvi garanti pou yon enkoni, e pou yon fanm adiltè, kenbe mesye a menm kon garanti a.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Sila ki beni zanmi li ak gwo vwa bonè maten an, sa va rekonèt kon madichon pou li.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Dlo k ap degoute san rete nan jou gwo lapli avèk fanm k ap fè kont san rete sòti menm jan:
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Sila ki ta anpeche fanm sa a, vle anpeche van, oswa sezi lwil ak men dwat li.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Se fè ki file fè; se konsa yon nonm file zanmi l.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Sila ki pran swen pye fig la va manje fwi li, e sila ki pran swen mèt li a va jwenn lonè.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Tankou nan dlo, figi reflete figi, konsa kè a yon nonm reflete lentansyon l.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Sejou Lanmò ak labim pa janm satisfè; ni zye a lòm pa janm satisfè. (Sheol )
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol )
21 Po fonn nan se pou ajan, e founo se pou lò; konsa, yon nom rafine pa lwanj ke l resevwa.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Malgre ou ta foule yon moun fou ak pilon jiskaske li fè poud, tankou sereyal byen kraze a, foli li p ap sòti sou li.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Konnen byen kondisyon a bann ou yo, e okipe twoupo ou yo;
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 paske richès pa la pou tout tan, ni yon kouwòn pa rete pandan tout jenerasyon.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Zèb yo vin disparèt, e sa ki nèf la vin pouse, e zèb mòn yo fin ranmase.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Jenn mouton yo va sèvi kon vètman ou, e kabrit yo va mennen pri a yon chan.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 Lèt kabrit ap kont pou manje ou, pou manje tout lakay ou, ak soutyen pou tout sèvant lakay ou yo.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.