Pwovèb 19
1 Pi bon se yon malere ki mache ak entegrite pase sila ak bouch konwonpi ki ensanse a.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Anplis, li pa bon pou gen gwo kouraj, san konesans, ni pou prese rive fè fo pa.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 Foli a yon nonm fè chemen l gate; e kè li anraje kont SENYÈ a.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Richès fè zanmi ogmante anpil; men malere pèdi zanmi li yo.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 Yon fo temwen pa prale san pinisyon; e sila ki fè manti a, p ap chape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Anpil moun va chache favè a yon moun jenere ak men ouvri; tout moun se zanmi a sila ki bay kado.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Tout frè a malere yo a rayi li; konbyen, anplis, pou zanmi l kouri kite l. L ale jwenn yo ak pawòl plede, men yo fin ale.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 Sila ki twouve sajès renmen pwòp nanm li. Sila ki kenbe ak bon konprann nan va jwenn sa ki bon.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 Yon fo temwen pa prale san pinisyon; epi sila ki bay manti a, va peri.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Lavi alèz pa fèt pou moun ensanse; bokou mwens pou yon esklav ta gen otorite sou prens yo.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 Yon nonm ak bon konprann lan nan kòlè; se glwa li pou bliye yon transgresyon.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 Kòlè a wa a se tankou yon lyon k ap rele fò; men favè li se tankou lawouze sou zèb vèt.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 Se yon fis plen foli k ap detwi papa l, e yon madanm k ap diskite a se tankou dlo kap degoute san rete.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 Kay ak byen se eritaj ki sòti nan papa; men yon fanm pridan sòti nan SENYÈ a.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Parès va voye yon pwofon somèy sou moun, e yon nonm ki pa travay, va soufri grangou.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 Sila ki kenbe kòmandman an kenbe nanm li, men sila ki enpridan nan kondwit va mouri.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Yon moun ki fè gras a yon malere prete a SENYÈ a, e Li va bay li rekonpans pou bon zèv li a.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Bay fis ou a disiplin pandan gen espwa; pa chache lanmò li.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 Yon nonm ak gwo kòlè va pote pinisyon li; paske si ou pwoteje moun nan ou va oblije fè l ankò.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Koute konsèy e aksepte disiplin pou ou kab vin saj pou tout rès vi ou.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Plan nan kè lòm yo anpil; men se konsèy SENYÈ a ki kanpe.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 Sa ki dezirab nan yon nonm se yon kè ki dous. Pito yon nonm ta malere pase li ta yon mantè.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 Lakrent SENYÈ a dirije a lavi pou fè moun dòmi ak kè satisfè, san kontamine ak mal.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 Parese a fouye men l nan plato a; men li refize rale l rive nan bouch li.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Frape yon mokè pou moun san konprann nan vin gen lespri; repwòch a yon moun bon konprann, va fè l genyen konesans.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 Sila ki atake papa li e chase manman l ale, se yon fis ki fè wont ak dega patou.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Sispann koute disiplin, fis mwen an e ou va pèdi chemen konesans.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 Yon temwen ki fè dezòd moke lajistis; e bouch mechan an gaye inikite.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Gen desizyon jijman pou mokè yo; ak kou pou do a moun ensanse yo.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
