Pwovèb 17
1 Pi bon se yon mòso pen sèch ak lapè pase yon kay ak gwo manje nan konfli.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 Yon sèvitè ki aji avèk sajès va renye sou yon fis ki aji ak wont; li va pataje eritaj la pami frè yo.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 Po rafine se pou ajan, e founo se pou lò; men SENYÈ a ap sonde tout kè.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 Yon malfektè koute lèv mechan yo; yon mantè prete atansyon a yon lang kap detwi.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Sila ki moke malere a moke Kreyatè li; sila ki rejwi nan malè a, p ap soti san pinisyon.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 Pitit a pitit se kouwòn a granmoun, e glwa a fis yo se papa yo.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Bèl diskou pa byen koresponn ak yon moun ki ensanse, bokou mwens lèv kap manti sou yon prens.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 Vèse kòb anba tab se tankou wanga pou mèt li; nenpòt kote li vire, li byen reyisi.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Sila ki kouvri yon transgresyon, chache lanmou; men sila ki repete yon koze, separe bon zanmi yo.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Yon repwòch antre pi fon nan moun bon konprann nan pase anpil kou sou yon moun ensanse.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 Yon nonm rebèl se mal l ap chache; konsa, yon mesaje byen sovaj va voye kont li.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Pito yon nonm rankontre yon lous fewòs ki separe de pitit li, pase yon moun ensanse nan mitan foli li.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Pou sila ki remèt mal pou byen an, mal la p ap janm kite lakay li.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 Kòmansman a konfli se tankou pete gwo baryè dlo; konsa, kite kont la avan l kòmanse.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Sila ki bay rezon a mechan an, ni sila ki kondane moun dwat la; tou de abominab a SENYÈ a.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Poukisa gen kòb nan men moun ensanse a pou l achte sajès, konsi, li pa konprann anyen?
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 Yon zanmi renmen tout tan; yon frè fèt pou move tan.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 Yon nonm ki manke konprann sèvi garanti, e devni responsab nan prezans a vwazen li.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Sila ki renmen vyole lalwa a renmen konfli; sila ki awogan an, chache gwo dega.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 Sila ki gen panse kwochi a, pa jwenn anyen ki bon, e sila ki pèvès nan pawòl li yo tonbe nan mal.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Sila ki fè pitit ki san konprann nan, fè l nan tristès; e papa a yon moun ensanse pa gen kè kontan.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 Yon kè kontan se bon remèd; men yon lespri brize seche tout zo.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 Yon nonm mechan an resevwa kòb anba tab an sekrè; pou l tòde chemen lajistis.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 Sajès se devan fas a sila ki gen bon konprann nan; men zye a moun ensanse yo chache jis rive nan tout pwent latè.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 Yon fis ki san konprann se yon tèt chaje a papa l, ak gwo chagren a sila ki te pòte li a.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Anplis, li pa bon pou pini moun dwat la, ni pou frape prens yo akoz entegrite yo.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 Sila ki kenbe pawòl li, gen konesans; e sila ki gen lespri kalm nan se yon nonm ak bon konprann.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Menm yon moun ensanse, lè l rete an silans, konsidere kon saj; lè l fèmen lèv li, li parèt rezonab.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
