Pwovèb 16
1 Plan kè a sòti nan lòm; men repons a lang lan sòti nan SENYÈ a.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Tout chemen a yon nonm pwòp nan zye pa li; men SENYÈ a peze sa k nan kè l.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Konsakre tout zèv ou yo a SENYÈ a, e plan ou yo va etabli.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 SENYÈ a te fè tout bagay pou pwòp sèvis li; menm mechan yo pou jou jijman an.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Tout sila ki gen kè ògèy, abominab a SENYÈ a; anverite, li p ap chape anba pinisyon.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Pa lanmou dous avèk verite, inikite lave; e pa lakrent SENYÈ a moun chape anba mal.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Lè chemen a yon nonm fè SENYÈ a kontan, l ap fè menm lènmi li yo vin anpè avè l.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Pi bon se piti ak ladwati pase gwo kòb k ap antre avèk enjistis.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Panse a lòm fè plan pou wout li; men SENYÈ a dirije pa li yo.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Se desizyon diven ki nan lèv a wa a; bouch li pa dwe fè erè nan jijman.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Yon balans ki jis apatyen a Bondye; li veye sou tout pwa nan sak yo.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Se abominab pou wa yo komèt zak mechan, paske yon twòn etabli sou ladwati.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Lèv ki dwat se plezi a wa yo; e sila ki pale dwat, vin renmen.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Kòlè a yon wa se tankou mesaje lanmò; men yon nonm saj va kalme li.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 Nan vizaj a yon wa briye lavi; e favè li se tankou yon nwaj avèk lapli prentan.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 A la bon li pi bon pou resevwa sajès pase lò! Pito nou jwenn bon konprann pase ajan.
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 Gran chemen a moun dwat la se pou kite mal; sila ki veye chemen li an prezève lavi li.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Ògèy ale devan destriksyon e yon lespri ògèy devan moun kap tonbe.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Li pi bon pou rete enb nan lespri avèk sila ki ba yo, pase divize piyaj ak moun ògeye yo.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Sila ki bay atansyon a pawòl la va jwenn sa ki bon; beni se sila ki mete konfyans li nan SENYÈ a.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Moun saj nan kè va rekonèt kon moun bon konprann; e dousè nan pale va ogmante kapasite konvenk moun.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Bon konprann se yon fontèn dlo lavi pou sila ki genyen l; men pou disipline moun ensanse yo se foli.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Kè moun saj la enstwi bouch li; li ogmante pouvwa l pou konvenk moun ak lèv li.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Pawòl agreyab se yon nich gato siwo myèl; dous pou nanm nan, ak gerizon pou zo.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Gen wout ki parèt bon a yon nonm; men fen li se lanmò.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Apeti a yon ouvriye fè byen pou li; paske se grangou ki ankouraje l.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 Yon sanzave fòmante mechanste; pawòl li yo brile tankou dife wouj.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 Yon nonm pèvès gaye konfli, e yon nonm k ap bay kout lang ap separe bon zanmi yo.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 Yon nonm vyolan ap tante vwazen li pou l mennen li nan move chemen.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Sila kap bay je dou, fè l pou l kab mennen bagay pèvès; sila ki fèmen sere lèv li, fè mal la rive.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Yon tèt blanch se yon kouwòn laglwa; li jwenn nan chemen ladwati a.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Sila ki lan nan kòlè a pi bon pase pwisan yo; e sila ki gouvène lespri li a pi bon pase sila kap kaptire yon gran vil.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Tiraj osò fèt nan fon wòb; men tout desizyon ki sòti, sòti nan SENYÈ a.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
