Pwovèb 15
1 Yon repons ki dous kalme kòlè; men yon mo sevè pwovoke gwo fache.
Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
2 Lang a saj la gen pou mèt, konnesans; men bouch a sila ki manke konprann nan eksprime foli.
De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
3 Zye a SENYÈ a tout kote; L ap veye sa ki bon ak sa ki mal.
Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
4 Yon lang ki kalme se yon pyebwa lavi; men si l gen desepsyon, l ap kraze lespri.
En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
5 Yon moun ensanse refize disiplin a papa l; men sila ki aksepte repwòch gen sajès.
Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
6 Gran richès twouve nan kay a moun dwat yo; men gwo twoub se salè a mechan an.
I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
7 Lèv a moun saj yo gaye konesans; men se pa konsa ak kè moun ensansib yo.
De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
8 Sakrifis a mechan an abominab a SENYÈ a; men lapriyè moun dwat yo se gwo plezi Li.
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
9 Chemen mechan an abominab a SENYÈ a; men Li renmen sila ki chache ladwati a.
Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
10 Pinisyon byen di ap tann sila ki abandone chemen an; sila ki rayi korije a va mouri.
Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
12 Sila ki moke a pa renmen sila ki fè l repwòch la; li pa janm ale kote moun saj.
En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
13 Kè ki gen lajwa fè figi moun rejwi; men lè kè a tris, lespri a vin brize.
Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
14 Lespri a moun entèlijan an chache konesans; men bouch a moun sòt la, manje foli.
Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
15 Tout jou aflije yo move; men yon kè kontan se yon fèt ki pa janm sispann.
Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
16 Pi bon se piti ak lakrent SENYÈ a, pase gwo richès ak gwo twoub ladann.
Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
17 Pi bon se yon plato legim avèk lanmou, pase yon bèf gra ak rayisman.
Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
18 Yon nonm ki kolerik pwovoke konfli; men sila ki lan nan kòlè a kalme yon kont.
En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
19 Wout a parese a se tankou yon ran pikan; men pa a moun dwat la se yon gran chemen.
Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
20 Yon fis ki saj fè papa l kontan; men yon gason ensanse meprize manman l.
En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
21 Foli se gwo plezi pou sila ki manke bon konprann nan; men yon nonm ak bon konprann mache dwat.
Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
22 San konsèy, plan yo vin jennen; men ak anpil konseyè, yo vin reyisi.
Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
23 Yon nonm jwenn kè kontan nan yon repons ki jis, e a la bèl yon mo livre nan pwòp lè li bèl!
En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. (Sheol h7585)
25 SENYÈ a va demoli kay moun ògeye a; men L ap etabli lizyè vèv la.
Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
26 Plan mechan yo abominab a SENYÈ a; men pawòl agreyab yo san tach.
Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
27 Sila ki fè pwofi ak movèz fwa a, twouble pwòp lakay li; men sila ki rayi afè anba tab la, va viv.
Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
28 Kè a moun dwat la reflechi anpil pou bay repons; men bouch a mechan an fè anpil move bagay vin parèt.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
29 SENYÈ a lwen mechan an; men Li tande lapriyè a moun dwat yo.
Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
30 Zye klè fè kè kontan; bòn nouvèl kon mete grès sou zo.
Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
31 Zòrèy k ap koute repwòch ap viv; zore ki koute koreksyon ap alèz pami saj yo.
Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
32 Sila ki neglije disiplin meprize pwòp tèt li; men sila ki koute repwòch ranmase bon konprann.
Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
33 Lakrent SENYÈ a se enstriksyon ki bay sajès; avan onè, fòk imilite.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
