< Lik 1 >
1 Akoz gen anpil moun ki deja antreprann pou rasanble yon listwa de bagay ki te fèt pami nou yo,
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 jis jan ke yo te lonje bay a nou menm pa men a sila yo, ki depi nan kòmansman an te wè avèk pwòp zye yo, e kon sèvitè a pawòl la, te fè nou konnen yo.
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 Sa te sanble bon pou mwen tou, akoz ke m te fè yon ankèt konplè depi nan kòmansman an, pou m ekri sa pou nou ta byen konprann jan li te rive a, chè ekselans Théophile.
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 Konsa, ou ta kapab konnen verite egzakt la, selon bagay ke ou te enstwi yo.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 Nan jou Hérode yo, wa Juda a, te gen yon sèten prèt ki te rele Zacharie nan divizyon Abijah. Li te gen yon madanm ki soti nan fi Aaron yo, yo te rele Elizabeth.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 Yo te toude jis devan zye Bondye. Yo te mache san fot nan tout kòmandman ak devwa Senyè a.
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 Men yo pa t gen pitit, akoz Elizabeth te esteril, e yo toude te avanse nan laj.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 Alò, li vin rive ke pandan li t ap fè sèvis prèt la devan Bondye nan pwòp tan divizyon pa l,
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 selon koutim nan pozisyon li kon prèt, li te chwazi pa tiraj osò pou antre nan tanp Senyè a pou brile lansan.
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 Tout foul pèp la t ap priye deyò a nan lè ofrann lansan an.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 Konsa, yon zanj Bondye te parèt kote li, e te kanpe adwat lotèl lansan an.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 Zacharie te twouble lè l te wè li, elakrent te sezi li.
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 Men zanj lan te di l: “Ou pa bezwen pè, Zacharie, paske sa ou te mande a, tande nan syèl la, e madanm ou, Elizabeth, va fè yon fis pou ou, e ou va nonmen li Jean.
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 Ou va gen lajwa avèk kè kontan, e anpil moun va rejwi nan nesans li.
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 “Paske li va gran nan zye Bondye. Li p ap bwè ni diven, ni gwòg; e li va ranpli avèk Lespri Sen an menm lè l toujou nan vant.
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 Li va fè anpil moun nan fis Israël yo retounen a Senyè a, Bondye yo a.
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 Se li ki va ale devan Li menm, nan lespri avèk pouvwa Élie a, pou fè kè a papa yo retounen a zanfan yo, e dezobeyisan yo a yon lespri ladwati; pou fè prepare yon pèp pou Bondye.”
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 Zacharie te di a zanj lan: “Kijan m ap fè konnen sa? Paske mwen menm se yon granmoun, e madanm mwen avanse nan laj.”
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 Zanj lan te reponn li e te di: “Mwen se Gabriel, ki kanpe nan prezans Bondye a. Mwen te voye pou pale ak ou, e pou pote bòn nouvèl sila a.
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 Konsa, gade. Ou va rete an silans nèt, e ou p ap kapab pale jiskaske bagay sa yo rive, paske ou pa t kwè pawòl mwen, ki va akonpli nan pwòp lè pa l la.”
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 Pèp la t ap tann Zacharie, e yo te etone pa reta ke li te fè nan tanp lan.
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 Men lè l parèt li pa t kapab pale avèk yo. Konsa, yo te vin konprann ke se te yon vizyon ke li te fè nan tanp lan. Li te kontinye fè sign bay yo, e te rete bèbè.
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 Lè jou a sèvis li kon prèt te fini, li te retounen lakay li.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 Apre jou sa yo, Elizabeth te vin ansent. Li te kache pandan senk mwa, e te di:
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 “Se konsa ke Senyè a aji avè m nan jou ke Li te voye gras Li sou mwen, e Li te retire wont mwen pami lèzòm”.
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 Alò, nan sizyèm mwa ansent Elizabeth la, zanj Gabriel la te voye sòti nan Bondye a yon vil nan Galilée ki te rele Nazareth,
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 a yon vyèj ki te fiyanse a yon nonm ki te rele Joseph, ki te sòti nan desandan David yo. Vyèj la te rele Marie.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 Lè l te antre, li te di li: “Sali a ou menm ki twouve favè! Bondye se avèk ou. Ou beni pami fanm yo!”
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 Men Marie te twouble anpil pa pawòl sa a, e li t ap reflechi sou ki kalite salitasyon sa a te ye.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 Konsa zanj lan te di l: “Ou pa bezwen krent, Marie, paske ou gen tan twouve favè ak Bondye.
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 Gade byen, ou va vin ansent. Ou va fè yon fis, e ou va bay li non a Jésus.
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 Li va gran e Li va rele Fis a Pi Wo a; epi Senyè Bondye a va bay Li twòn a zansèt Li a, David.
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 Li va renye sou lakay Jacob pou tout tan, e wayòm Li an p ap janm fini.” (aiōn )
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn )
34 Marie te di a zanj lan: “Kijan bagay sa a kapab ye, paske mwen menm se yon vyèj?”
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 Zanj lan te reponn. Li te di li: “Lespri Sen an va vini sou ou, e pwisans a Pi Wo a va kouvri ou avèk lonbraj Li. Pou rezon sa a, pitit sen sa a va rele Fis a Bondye.
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 Epi veye byen, menm nan fanmi ou Elizabeth anplis gen tan vin ansent avèk yon fis nan vyeyès li, e li menm ki te rele esteril, koulye a, nan sizyèm mwa li.
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 Paske anyen pa enposib avèk Bondye.”
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 Marie te di li: “Men gade, sèvant-dedike a Senyè a; kite sa fèt sou mwen selon pawòl ou.” Konsa, zanj lan te kite li.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 Alò, nan moman sa a, Marie te leve. Li te sòti byen vit pou rive nan peyi kolin yo, nan yon vil yo rele Juda.
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 Li te antre lakay a Zacharie, e te salye Elizabeth.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 Li te rive ke lè Elizabeth te tande salitasyon Marie a, pitit la te sote nan vant li, epi Elizabeth te ranpli avèk Lespri Sen an.
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 Li te kriye fò avèk yon gran vwa e te di: “Beni se ou pami fanm yo, e beni se fwi a vant ou an!
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 Kijan bagay sa a rive m, ke manman Senyè mwen an ta vin kote mwen?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 Paske gade byen, lè son a salitasyon ou an te rive nan zòrèy mwen, pitit la te sote nan vant mwen avèk jwa.
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 Beni se sila a ki te kwè ke sa Senyè a te pale a ta vin akonpli.”
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 Marie te di: “Nanm mwen egzalte Senyè a,
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 Lespri mwen gen tan rejwi nan Bondye, Sovè mwen an.
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 Paske li te gade eta ba sèvant Li an; paske gade byen, soti nan moman sa a jiska tout jenerasyon yo, yo va rele m beni.
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 Paske Toupwisan an te fè gwo bagay pou mwen. Non Li sen.
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 Epi mizerikòd Li sou jenerasyon apre jenerasyon vè sila ki krent Li yo.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 Li fè zèv pwisan yo avèk bra Li. Li te gaye sila avèk panse ògèy nan kè yo.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 Li rale fè desann chèf yo sou twòn yo, e Li egzalte sila ki enb yo.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 Li ranpli sila ki grangou yo avèk bon bagay; e Li voye rich yo ale avèk men vid.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 Li bay sekou a Israël, sèvitè Li a, kon yon sonj mizerikòd Li,
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
55 jan Li te pale a zansèt nou yo, a Abraham avèk jenerasyon Li yo jis pou tout tan”. (aiōn )
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn )
56 Marie te rete avèk li pandan anviwon twa mwa, e te retounen lakay li.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 Alò, lè te rive pou Elizabeth akouche, e li te fè yon fis.
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 Vwazen li yo avèk fanmi li yo te tande ke Senyè a te montre mizerikòd Li, e yo t ap rejwi avèk li.
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 Li te vin rive ke nan uityèm jou a, yo te vini pou sikonsi pitit la, e yo t ap rele li Zacharie, non a papa li.
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 Men manman li te reponn e te di: “Non anverite, men l ap rele Jean.”
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 Yo te di li: “Nanpwen pèsòn pami fanmi ou ki rele pa non sa a.”
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 Konsa, yo te fè sign a papa a, pou konnen ki non li te vle bay li.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 Li te mande yon tablo, e te ekri konsa: “Non li se Jean”. Yo tout te etone.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 Konsa, nan yon sèl kou bouch li te louvri, lang li te vin lache e li te kòmanse pale e bay glwa a Bondye.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 Lakrent te vin tonbe sou tout sila yo ki te rete nan landwa sila a; epi tout bagay sa yo te pale nan tout peyi kolin a Juda yo.
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 Tout sila ki te tande koze sa yo te sonje sa, e te toujou mande: “Alò, kisa nou sipoze pitit sa a va devni?” Paske men Senyè a te vrèman sou li.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 Papa li, Zacharie, ranpli avèk Lespri Sen an, te pwofetize. Li te di:
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 Beni se Senyè a, Bondye Israël la, paske li vizite nou, Li te acheve redanmsyon pou pèp Li a.
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 Li te leve yon kòn sali pou nou lakay David la, sèvitè Li a.
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
70 Jan Li te pale pa bouch a pwofèt Li yo depi nan ansyen tan an, (aiōn )
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn )
71 Delivrans sou lènmi nou yo, ak nan men a tout sila ki rayi nou yo;
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 pou montre mizerikòd vè zansèt nou yo, e pou sonje akò sen Li an,
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 Sèman ke Li te fè a Abraham, zansèt nou an,
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 pou pèmèt ke nou menm, ki te delivre nan men lènmi nou yo, ta kapab sèvi Li san krent,
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 nan sentete ak ladwati devan Li, pandan tout jou nou yo.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 Epi ou menm pitit, ou va rele pwofèt a Pi Wo a; paske ou va ale devan Senyè a, pou prepare chemen Li an;
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 pou bay pèp Li a konesans a sali a, pou padon peche pa yo.
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 Akoz de mizerikòd byen dous a Bondye nou an, k ap fè Solèy ki leve soti anwo a vin vizite nou.
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 Pou briye sou sila ki chita nan tenèb yo ak nan lonbraj lanmò a, pou gide pye nou nan chemen lapè a.
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 Pitit la te kontinye grandi, e te vin fò nan lespri. Konsa, li te viv nan dezè yo jis jou li te parèt piblikman an Israël.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.